HVIS BARE JEG VAR SOM DEM

I flere uker nå har jeg gått og tenkt på at jeg har hatt lyst til å opprette en gruppe på Facebook for de som er ufør i Bergen. Eller for de som føler at dagene kan bli lange og ensom som ufør da. Det er nok mange som ikke føler behovet for å være med i en slik gruppe, men jeg kjenner selv på at det kan være både lange og ensomme dager og ville gjøre noe med det. Og hva ville vel være bedre enn å kunne gjøre noe med det for andre også. Men så var det dette med å tørre da. Dette med å ha tro på og mot til å prøve ut sin egen ide. Jeg har jo aldri det. For jeg har mange tanker surrende rundt i hodet jeg, både når det gjelder planer for bloggen fremover og initiativ til å prøve å gjøre en forskjell, men så er det den der hviskende stemmen som aldri gir meg fred da. Den som stadig hvisker kritiske spørsmål til meg. Tror du virkelig at du klarer dette? Tror du virkelig at noen vil være med i en gruppe du lager? Tror du virkelig at du kan utgjøre en forskjell? Tror du virkelig noen bryr seg om hva du skriver? Tror du virkelig noen vil følge med på bloggen din? Og sånn kunne jeg fortsatt.

Når jeg ser på personer som Petter Nyqist, Vinni og frivillig koordinatoren på Haukeland sykehus så ser jeg mennesker jeg virkelig ser opp til. Mennesker med fantastiske kvaliteter jeg ønsker å strekke meg etter. Mennesker som tør å sette ideer ut i livet og tør å tro på sine egne ideer, sine egne evner og kvaliteter. Hvis bare jeg var som dem..... Da kanskje jeg kunne utrettet noe og gjort en forskjell i en, for mange, vond og vanskelig verden. For nettopp der, i det å kunne gjøre en forskjell, ligger selve meningen med livet for meg. Og det er store ord, jeg vet det, men jeg står inne for de 100% og er ikke redd for å si det høyt. Og i går tok jeg altså et lite, men akk så skummelt, skritt mot å hvertfall prøve og gjøre noe bra.



Gruppen laget jeg for en liten uke siden, men først i går turte jeg å si noe om det på min Facebook side for å gjøre folk oppmerksom på gruppen. Og de tilbakemeldingene jeg fikk var utelukkende positive, noe jeg setter stor pris på.

Vi er foreløpig en liten gruppe på 6 stykker og kanskje blir vi ikke fler, men her er det plass til alle som ønsker å være del av et fellesskap og utvide nettverket sitt. Det eneste kriteriet for å bli medlem er at man må være ufør. Grad av uførhet er ubetydelig. Årsak like så! 

Gruppen heter Ufør Bergen, men er selvsagt åpen for alle i nabokommunene. Hovedvekten av aktiviteter og sosiale sammenkomster tenker jeg at vil legges til sentrum og sentrumsnære steder. 

Jeg kommer nok til å blogge om gruppen, men aldri på en måte som utleverer gruppens medlemmer eller deres historie. Jeg gleder meg hvertfall til å se hva vi kan få til sammen fremover med denne gruppen. Sammen er vi sterkere ♡

 

Klem Cissi

 

#ufør #bergen #gruppe #facebook #facebookgruppe #samhold

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

cissilife

cissilife

39, Bergen

Kategorier

Arkiv

hits