Motivasjonen og lysten til å blogg er fortsatt akkurat like fraværende som sist jeg satt her og prøvde å skrive noe, men jeg har likevel tenkt til å gi det et siste forsøk. Å la andre ta fra meg gleden over noe jeg i utgangspunktet elsker å drive med er en av flere ting jeg vil jeg endre på. Og det er litt av grunnen til at jeg har bestemt meg for å fortsette, eller i hvert fall prøve og fortsette, bloggingen.
For denne uken starter jeg et helt nytt kapittel. Jeg skal begynne å trene med PT og jeg skal trene målbevisst for å bygge muskler.
Jeg snakker ikke om å se ut som en bodybuilder på noen måte, men fokuset mitt er endret. Jeg trener med målet om å øke muskelmassen helt uten å fokusere på tallene på badevekten. Det betyr også at jeg kommer til å fokusere mye mer på kosthold fremover, men jeg kommer aldri til å begynne og telle kalorier. Gjør jeg det er det som å begynne og flørte med anoreksien igjen og det er ikke et alternativ i det hele tatt.
Noen retningslinjer må jeg selvsagt ha i forhold til kosthold, men for mange regler eller såkalt ja mat og nei mat kan jeg heller ikke ha, for begynner jeg sånn er det overspisingen jeg tar opp igjen kontakten med og det vil jeg heller ikke.
Sannheten er at jeg har en spiseforstyrrelse som ligger latent i meg og som jeg hele tiden må prøve å holde på avstand med å ikke legge alt for mye regler ned i kostholdet samtidig som jeg må klare å spise på en fornuftig måte i forhold til målet med treningen. Dette kommer til å bli utfordrende og jeg kommer til å dele åpent om det på bloggen. Om noen reagerer på eller er uenig i hva jeg velger å dele på min blogg får være deres problem, jeg er fullt ut kapabel til selv å ta avgjørelsen på hva som er ok for meg å dele og ikke. For det er ikke bare dette med mat og spising som kommer til å føles som et hinder på veien fra tid til annen. Jeg har også en kropp som slett ikke spiller på lag alltid og den vil også tidvis være et stort og vanskelig hinder på denne reisen, men jeg nekter å la det stoppe meg. Og ja, jeg kommer til å skrive åpent om det også.
Torsdag er dagen. Da skal jeg ha første time med PT og jeg gleder meg stort. Frem til da blir det gruppetimer som vanlig, og de akter jeg å fortsette og gå på også etter at jeg har begynt med styrketrening sammen med PT. Problemet mitt er nemlig ikke å komme meg på trening, problemet mitt er å klare og begrense meg for det er så mye jeg har lyst til å være med på.
Klem Cissi