NÅR JEG MÅ STOLE PÅ MEG SELV

Categories Livsstil

Jeg er dårlig på det. Å stole på meg selv. Ser ikke helt at jeg er smart nok til å kunne ta en avgjørelse eller å tilegne meg nok kunnskap til at jeg klarer å omsette kunnskapen jeg tilegner meg til handling. Men nå må jeg. Jeg må stole på meg selv og jeg må stole på de kildene jeg henter kunnskap fra. For det er mye å lære og mye å ta hensyn til når man velger å kutte ut animalske produkter fra kostholdet.

Hvilke vitaminer og mineraler får jeg i meg gjennom kosten? Hva må jeg spise for å få i meg disse vitaminene og mineralene? Må jeg ta jod som tilskudd? Hva om jeg tar for mye jod? Hva med omega-3? Kan jeg ta ulike tilskudd samtidig? Jeg har fortsatt en lang vei å gå og nettopp derfor vil jeg bruke tid på denne transformasjonen. Jeg er nødt til det.

Jeg gjør dette ut i fra et helsemessig perspektiv. Jeg vil bedre helsen min og da har det lite for seg å gjøre store endringer over natten uten å ha den nødvendige kunnskapen for å gjøre en helsebringende endring.

Det vil være løgn å si at vekt ikke er en del av det. Bedre helse for meg betyr helt klart å gå ned i vekt. Jeg vil tilbake til den selvsikre jenta på bildet. Hun som var fornøyd med seg selv og trivdes i egen kropp. Nå er jeg hun som skjemmes uansett hvor hun går. Hun som føler på det å være mindre verdt fordi hun er stor.
Jeg har vandret mellom anoreksi og overspisings lidelse siden tenårene. Vet ikke om jeg egentlig noen gang har vært helt fri fra spiseforstyrrelser. Er det nok ikke nå heller.
Det ligger en utfordring i det også. For når jeg nå skal over på plantebasert kost så blir det mye fokus på mat. Mye fokus på hva jeg kan og ikke kan, eller hva jeg vil og ikke vil, spise. Det er i utgangspunktet ikke helt bra for et spiseforstyrret sinn. Men jeg kan ikke ikke gjøre dette. Ikke etter alt jeg har lært de siste par ukene. Jeg kan ikke fortsette å gjøre mot meg selv det jeg nå vet at jeg gjør med å spise animalske produkter og jeg kan ikke være med å bidra til at dyr behandles som verdiløse ting bare fordi jeg vil ha noe godt å spise.
Jeg må kanskje ta litt mer kosttilskudd når jeg spiser plantebasert, men jeg unnlater også å påføre kroppen min en masse helseskadelige greier og det er det viktigste for meg. Og jo mer jeg lærer, jo viktigere er det for meg å gjøre dette riktig. 2025 blir et studieår for meg!

 

Klem Cissi

NÅ BEGYNNER ALVORET

Categories Livsstil

Jeg har altså hatt noen så utrolig fine dager i Oslo, jeg er helt overveldet.

Men det merkes at helsen ikke er 100% og at alderen begynner å gjøre seg gjeldende så nå gleder jeg meg til å komme i gang med kostholdsendringen. Tror det er sårt trengt for denne skrotten her gitt.

Annonsørinnhold
Vårens fineste jakker
Vårens fineste jakker

De første små skrittene tok jeg dagen etter jeg kom hjem fra Oslo. Da gikk jeg på butikken og kjøpte meg to havre melk og en plantebasert “yoghurt.”

Melken var stor suksess, så den kommer jeg til å fortette med! Yoghurten har jeg ikke fått smakt på enda, men jeg tror det var den de hadde på frokosten på  hotellet og hvis det er tilfellet så vet jeg at jeg liker den.

Jeg kjøpte meg også en bok i Oslo som jeg gleder meg veldig til å lese. Jeg skal ikke bare lese den, jeg skal studere. Tror det er mye å lære der.

Det føles utrolig godt å endelig være kommet i gang og jeg tror ikke det vil gå lang tid før jeg er klar til å ta store skritt. Så er jeg veldig spent på om det vil ha en positiv effekt både på IBD, psoriasis og fibromyalgi. Time will show!

 

Klem Cissi

MOTSTANDEN

Categories Livsstil

Jeg nevnte i forrige innlegg at jeg kjenner på en motstand i forhold til å gjøre denne livsstilsendringen. Skal jeg helt på ekte gå inn for å spise plantebasert? Og skal jeg gå for å hovedsaklig spise plantebasert eller skal jeg gå “all in?”

100% veganer kommer jeg aldri til å bli, det tror jeg at jeg kan si med 100% sikkerhet. Og med det mener jeg ganske enkelt at selv om jeg nå bestemmer meg for å endre radikalt på kostholdet mitt så kommer jeg ikke til å kaste skinnjakken min, eller slutte å gå med ull når det er kaldt. Om jeg velger å kjøpe nytt i ull når det blir nødvendig kan jeg ikke gi et svar på her og nå, men foreløpig er hovedfokuset mitt hva jeg spiser og drikker. Så kan man jo spørre seg om denne tanken om å ikke bli tvers gjennom veganer er en del av motstanden eller ikke. Det kan jeg med sikkerhet si at den ikke er.

Motstanden, eller ambivalensen jeg kjenner på, handler jo rett og slett om den indre konflikten. “Vil jeg virkelig dette? Jeg kan ikke vente med å komme i gang!”
Ambivalens er en helt vanlig, og viktig faktor å være klar over, når man går inn for å endre adferd. Enkelt forklart er ambivalens konflikten mellom det å ville endre en atferd og det å ikke ville. Og det er litt der jeg er nå.

Annonsørinnhold
I butikk: Vårskoene du går for
I butikk: Vårskoene du går for

 

Jeg er helt sikker på at jeg vil endre atferd, til en viss grad, men vil jeg virkelig gi opp alt? “Skal jeg aldri mer spise dette” kan jeg tenke når jeg spiser noe jeg liker godt og så kan jeg kjenne på den usikkerheten. Men så handler det om å ta et standpunkt da. Ta et standpunkt, stå for det og gjøre den jobben som kreves for å kunne gjøre nettopp det. Og det akter jeg å gjøre! Så foreløpig jobber jeg med det mentale og forbereder meg så godt jeg kan med å tilegne meg mest mulig kunnskap så jeg har et trygt og solid fundament når jeg tar beslutningen. Eller, når jeg setter den ut i live blir vel mer riktig å si. For beslutningen er tatt, men jeg venter en liten stund til. Jeg skal nemlig til Oslo med min datter fra i morgen til torsdag(forutsagt at toget går da……) og jeg har ikke lyst til å ødelegge den turen med å plutselig nesten ikke kunne spise noe.
Innerst inne vet jeg at det er ambivalensen som styrer og kontrollerer den tanken nå, og svak som jeg er så lar jeg den gjøre det. Men jeg vet at jeg vil etterleve min egen beslutning etter hvert, jeg må bare ta det i et tempo som er riktig for meg.

 

Klem Cissi

 

ENDRING, MOTSTAND OG UTÅLMODIGHET

Categories Livsstil

Hvis det er en ting jeg er god på så er det å gi opp. Det er faktisk det eneste jeg er god på når jeg tenker meg om. Trenger ikke egentlig tenke meg om en gang for å være klar over det.
Jeg snakker ikke om å prøve og feile. Nei, nei, jeg snakker om å begynne på noe, overbevise meg selv om at jeg aldri kommer til å klare det og så bare gi opp.
Denne gangen er ikke det et alternativ. Jeg skal endre livsstilen min, jeg skal bevege meg mot et 100% plantebasert kosthold og jeg gir meg ikke før jeg er nettopp der. Men jeg kjenner meg selv. Gaper jeg over mer enn jeg kan tygge, eller tror jeg kan tygge, ja da gir jeg opp. Så jeg må være tålmodig. Heller ikke en av mine sterkeste sider.
Jeg kunne jo bare endret alt i det jeg fikk denne åpenbaringen om å spise plantebasert, men jeg er ikke klar enda. Det vil si, jeg er kjempe klar for en endring, men jeg kjenner på en motstand som jeg er nødt til å jobbe med før jeg tar fatt på selve endringen. Heldigvis har jeg mye erfaring med endringsfokusert arbeid, og selv om det var i forbindelse med avhengighet hos brukeren så er grunnprinsippet det samme. Det er bare veldig mye vanskeligere å jobbe målrettet med seg selv.
Samtidig er jeg utålmodig etter å komme i gang, for jeg vet at kroppen min trenger dette. Både min fysiske og psykiske helse skriker etter forandring. Bedring. Og etter å ha studert dette emnet i noen dager nå så er jeg overbevist om at det er det rette for meg. Jeg må bare ikke la utålmodigheten få ødelegge for meg. For det er den som gang på gang får meg til å kaste meg uti ett eller annet prosjekt der alt skal skje med en gang og så ender det med at jeg gir opp. Denne gangen skal jeg gjøre det annerledes. Denne gangen skal jeg lykkes!

Jeg hadde en liten prøverunde i går, selvom den var litt sånn halvveis. Samboeren hadde bursdag i går så vi var på Egon og spiste lunsj. Sånn ved første øyekast så det ikke ut til å være noen veganske alternativer der, men sånne ting skal jeg undersøke nærmere senere. Jeg har jo laget meg et lite forskningsprosjekt her og hvis jeg skal være ærlig så digger jeg det. Men tilbake til Egon. Jeg ville kjenne på hvordan det føltes å begrense valgmulighetene mine mer enn de allerede er. Jeg er allergisk mot egg så de er på en måte begrenset allerede, men nå er det snakk om selvvalgte begrensninger.

Jeg bestilte løkringer og hvitløksdressing, som er vegetarisk og ikke vegansk, men et lite skritt i riktig retning. Og som tidligere nevnt, jeg må ta små skritt på denne reisen så jeg er sikker på at jeg klarer å komme meg dit jeg vil. Et 100% plantebasert kosthold er målet og jeg gleder meg til jeg er der!

 

Klem Cissi

 

ET STED MIDT I MELLOM

Categories Livsstil

Jeg har mer eller mindre “studert” plantebasert kosthold siden jeg var innom her i går. Jeg så dokumentarfilmer til tidlig morgen. Pauset underveis, googlet, leste, så litt videre, pauset igjen, googlet igjen og sånn holdt jeg på. Jeg merker at det opptar tankene mine mye nå. Føler meg mer og mer klar for en endring.

I løpet av de siste 24 timene har jeg beveget meg mer bort fra “jeg vet ikke om jeg kommer til å kutte animalske produkter helt fra kostholdet” og mer mot “jeg vet ikke om jeg orker å fortsette og spise animalske produkter.” Tror det er ganske safe å si at jeg svever et sted midt i mellom der akkurat nå.

Annonsørinnhold
10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå
10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Men det som forundrer meg er at det jeg tenker mest på er alle reaksjonene jeg kommer til å få den dagen jeg går ut med at jeg nå velger å bare spise plantebasert. Er ikke det ganske spesielt? Ikke at jeg tenker på det, men at det er en bekymring liksom.

Når jeg sluttet å røyke fikk jeg masse skryt. Da var jeg bare flink.
De gangene jeg har ymtet frempå at jeg ønsker å kutte ut alkohol helt, rynker folk på nesen, blir nesten litt skuffet. Da er jeg kjedelig. Det er en kamp jeg ikke har orket å ta så jeg drikker fortsatt alkohol, mot min vilje. Patetisk når jeg tenker på det.

Men hva vil folk si når jeg sier at jeg ikke lengre spiser kjøtt eller meieriprodukter? Jeg vet at reaksjonene vil komme og jeg er nesten mer nervøs for å fortelle det enn hva jeg var den gangen jeg skulle fortelle verden at jeg likte damer. Det er litt sprøtt. Og det sier noe om samfunnets generelle oppfatning av det å ta et standpunkt tenker jeg. Men her må jeg gjøre det som føles rett for meg, og akkurat nå så er jeg typ 80% sikker på at et plantebasert kosthold er riktig for meg.
Likevel venter jeg med å ta avgjørelsen. Det er en såpass stor omveltning hvis jeg først skal gå all in at da må jeg føle meg trygg på at kildene jeg har hentet kunnskapen min fra er pålitelige og at jeg kan nok om kostholdet til å få dekket kroppens nærings behov. Noe jeg for øvrig tror er mye lettere med et plantebasert kosthold enn med et såkalt alteter kosthold. Så enn så lenge skal jeg fortsette å studere, men kroppen min skriker etter endring så jeg tror ikke jeg har veldig god tid. Håper bare det ikke allerede er for sent……

 

Klem Cissi

 

HVA ER DET JEG HAR VÆRT MED PÅ??

Categories Blogg, Livsstil

I mangel på noe å se på, til tross for alt for mange strømmetjenester, kom jeg ved en tilfeldighet over en dokumentarserie kalt “You are what you eat,” og den gjorde noe med meg. Som om den vekket meg opp fra min naive dvale. For hva er det egentlig vi gjør, mot dyrene, mot oss selv og mot moder jord når vi helt ukritisk stapper i oss kjøtt, fugl eller fisk, og andre animalske produkter? Hva er det jeg, med å spise og drikke av hjertens lyst, har vært med på?

Og hva er jeg villig til å gjøre for å endre på det? Hva er jeg villig til å “gi fra meg” for å kunne si at jeg gjorde det jeg kunne for å gjøre en forskjell? En forskjell for dyrene, en forskjell for deg og meg, en forskjell for planeten, en forskjell for fremtiden.

Jeg vet ikke selv hvor langt jeg verken ønsker eller er villig til å gå. Jeg må lære mer først. Men at jeg kommer til å gjøre en endring i måten jeg spiser og lever på, det er helt sikkert!

Annonsørinnhold
I butikk: Vårskoene du går for
I butikk: Vårskoene du går for

Egentlig kom denne åpenbaringen til meg i helt rett tid, for nå føler jeg plutselig at hverdagen kan få en mening igjen. At jeg har funnet en ny mening, og etter å ha følt meg presset ut fra treningssenteret både som kollega og medlem, så trengte jeg sårt en ny mening.
Jeg er spent på hvor denne veien vil føre meg og jeg gleder meg til å utforske den!

 

Klem Cissi