DET STORE INTET

Categories Blogg

Det blir veldig mye tid til tanker og refleksjon nå mens jeg lever latmannslivet i Spania. Og når jeg ligger på solsengen og stirrer opp i det store intet er det lett å gå seg vill i sitt eget hode.

Det er så lett å bli sittende fast i tanker der jeg ligger. Ikke nødvendigvis vonde tanker. Jeg tenker mye på hvor takknemlig jeg er for denne opplevelsen der jeg ligger med lukkede øyne og kjenner solen varme den forholdsvis bleike huden min.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Man skulle kanskje tro at jeg var blitt nokså brun nå etter snart tre uker her nede, men som tidligere føflekkreft pasient er det faktor 50 og mye tid i skyggen som gjelder. Gidder ikke ofre helsen bare for å være så brun som mulig når jeg kommer hjem liksom. Tenker mye på det og der jeg ligger på solsengen egentlig. Kan kjenne på en redsel for om jeg kanskje leker med skjebnen. Utsetter jeg meg for fare når jeg tillater meg å nyte de deilige strålene en halvtime her og en halvtime der? Det er tross alt 75% sjanse for tilbakefall av den krefttypen jeg hadde. Men så tenker jeg i neste sekund at shit au, jeg må jo leve mens jeg lever! Hva er vitsen med å leve lenge hvis man aldri lever godt? Og her nede tillater jeg meg å leve litt godt, som å sole meg litt. Og mens jeg ligger der og grubler på om jeg ligger der og liksom lager kreft på meg selv igjen så svever kreft tanken, i takt med en liten slørlett sky, over i hjemlengsel. Ja, for den har meldt seg litt den også. Jeg lengter hjem, men det er ikke en sånn sår hjemlengsel. Mer en bekreftelse på at jeg har det veldig godt hjemme også og at jeg har mye å være takknemlig for der også. Og så skifter tanken spor igjen. Blogg. Ja, for jeg tenker mye på bloggen også når jeg ligger der og liksom gir meg hen til dette store intet som jeg stirrer opp og ut i. Ikke som en stor og svart avgrunn, men som et blått, silkemykt teppe som gjør alle tanker trygg.
Men bloggen ja, den tenker jeg mye på. Jeg brenner liksom inne med så mange tanker og følelser jeg vil sette ord på, formidle. Har så mange ideer om hva jeg vil skrive om og hvordan jeg vil skrive. Jeg vil at bloggen min skal handle om det å være menneske, så enkelt og så vanskelig, men selv der, under det blå, silkemyke teppet høyt der oppe kommer tvilen snikende. For hva tenker egentlig folk om en middelaldrende dame, som absolutt ikke har noe viktig å si, som blogger? Som skriver om livsstilsendring og at hun trener og hva hun tenker og føler og en masse annen unyttig informasjon? Men så stryker solen meg mykt på kinnet og minner meg på at det strengt tatt ikke betyr noe hva andre mener. At jeg skal leve mitt liv for meg og gjøre det som gjør meg lykkelig. Og det er et ubestridt faktum at jeg er litt mindre lykkelig når jeg ikke skriver. Så får det være opp til hver og en og eventuelt lure på hvorfor jeg velger å gjøre det på en blogg og ikke i en dagbok (skriver forøvrig dagbok hver kveld også), jeg trenger strengt tatt ikke å verken forklare meg eller rettferdiggjøre det valget på noen som helst måte.

 

– Cissi

 

ET LITE REISEBREV FRA SPANIA

Categories Blogg, Livsstil

Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er nesten litt uvirkelig at jeg sitter her i Spania og nyter livet akkurat nå og at jeg enda skal få gjøre det i mange uker.
Men det har sine utfordringer også, i hvert fall sånn i forhold til trening og kosthold. Mest kosthold….. Treningen har jeg liksom kontroll på. Har heldigvis kommet dit hen at jeg lengter etter å trene hvis det går mer enn en dag uten. Vi er nok mange som ikke trodde jeg noen gang skulle bli så glad i å trene, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker det. Og ikke bare den gode følelsen etter en treningsøkt som mange oppgir som en motivasjonsfaktor. Jeg elsker selve treningen. I tillegg til at jeg faktisk syns det er gøy så elsker jeg følelsen av å kjenne hva kroppen min faktisk er i stand til. Å kjenne i praksis det PT’en prentet inn som et mantra, nemlig at jeg er sterkere enn jeg tror og at jeg klarer mer enn jeg tror. Så treningen følger jeg opp.
Med i bagasjen hadde jeg hoppetau og strikk og her nede, i huset vi bor i, var det både treningsbenk, manualer, ringer og kettlebell så det finnes ingen unnskyldning for å ikke trene. Ikke at jeg leter etter en heller.

Jeg er oppe mellom 7 og 8 hver morgen og da er det perfekt temperatur for trening. Og etterhvert som varmen kommer så blir det jo også mye svømming i bassenget, som er god trening det også.

Men så var det dette med maten da….. For helt automatisk gikk jeg liksom inn i feriemodus omtrent i det min søster slapp oss av på Flesland for et par uker siden. Og det hadde vært helt greit det hvis dette var en ferie på en uke eller to. Men det er det ikke. Vi er så heldig å ha så fine folk i livet vårt at vi har fått muligheten til å være i Spania lenge. De eier hus her, og så er de altså så glad i oss at de unner oss å få oppleve dette fantastiske livet her nede. Er ikke det fint å tenke på kanskje? Jeg får litt sånn klump i halsen av å tenke på det jeg.
Takknemlighet har blitt et sentralt begrep for meg her nede og jeg får praktisert det hver eneste dag, flere ganger for dagen. Jeg har så mye å være takknemlig for at jeg blir helt flau når jeg tenker på hvor gretten og misfornøyd jeg kan være til tider. Ikke her nede altså. Det går ikke an å være verken gretten eller misfornøyd her! Men hjemme kan jeg være det. Ofte. Alt for ofte.
Akkurat det skal det bli en slutt på!
Men tilbake til kostholdet. Jeg spiser ikke akkurat kesam og cottage cheese her nede…… Ikke at jeg spiser drittmat heller, langt derifra, men det blir gjerne bacon til eggerøren om morningen og så er det den alliolien da….. Det er jo godt på alt! Så ja, om ikke jeg må betale overvekt på bagasjen på vei hjem så må jeg nok betale i form av et par ekstra kilo på kroppen som må av igjen. Men jeg orker ikke å stresse med det. Jeg er for gammel til å kaste bort livet mitt på å være opptatt av kropp og vekt. Jeg orker det ikke lengre.
Ikke sånn å forstå at jeg skal slutte å trene eller slutte å være opptatt av hva jeg får i meg, tvert i mot, jeg har fått en nullstilling her i Spania og skal legge ned enda mer innsats enn før på begge de områdene, men ikke for å se bra ut. Ikke for å oppnå den såkalte idealvekten eller passe i et spesielt klesplagg, men for helsen og selvfølelsen (som er en viktig del av vår helhetlige helse).
Jeg skal både spise og trene med den hensikt å bygge muskler, fordi jeg vil ha en sterk og sunn kropp som ikke hindrer meg i å leve det livet jeg vil leve eller gjøre de tingene jeg vil gjøre.
Å spise for å bygge muskler er for meg ensbetydende med å spise sunt og variert og ikke minst å spise nok! Jeg er ferdig med å sulte meg og jeg er ferdig med å fråtse. Håper jeg……

Det har blitt mye tid til refleksjon her i Spania og hvis det er en ting jeg har lært i løpet av de ukene jeg har vært her, så er det at det er mye lettere å reflektere både konstruktivt og produktivt når man har det bra. Og det er helt klin umulig og ikke ha det bra her.
Så må jeg jobbe en hel del med meg selv for å ha det like bra hjemme i sure, kalde Norge og en viktig del av den jobben er kosthold og trening. Men også veldig mye mer.
Som å lese bøker for eksempel. Jeg elsker å lese. Jeg hadde bare glemt litt hvor høyt jeg faktisk elsker det. Men det har jeg gjenoppdaget her nede.
Jeg pakket med meg to bøker (alt for lite selvfølgelig!!!) og tenkte at de nok kom til å bli liggende i kofferten. Og det ble de den første uken, ganske enkelt fordi jeg glemte at de lå der. Men på mandag kom jeg på de og nå er jeg nesten ferdig med bok nummer to…… Heldigvis kan jeg lese e-bøker på IPaden, men det er ikke det samme som å sitte med en bok.

Annonse Tights.no
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ellers kan jeg rapportere om nydelig vær hver eneste dag så langt.

Riktignok har vi hatt både regn, lyn og torden på kvelden, men varmt og fint likevel og på dagen skinner solen igjen og temperaturen ligger på rundt 30 grader. Går ikke an å være sur og gretten i sånt vær vettu!

 

Klem Cissi