Nyttårsneglene er lagt, boblene er lagt på kjøl, kjolen er prøvd (og passet) og jeg er klar for å avslutte året. Ikke for det at 2022 har vært et dårlig år på noen måte, men jeg har tro på at 2023 skal bli et enda bedre år. Det er jo i stor grad opp til meg og jeg skal gjøre alt jeg kan for at 2023 skal bli mitt år.

2022 var året der jeg tok noen viktige livsstilsvalg. Jeg sluttet å røyke og begynte å trene. I løpet av året har jeg lagt til meg noen gode treningsrutiner, men jeg har likevel lagt på meg 10kg dette året. Mesteparten etter at jeg sluttet å røyke…. Men 2023 skal bli året der jeg går ned 15kg og jeg vet at jeg kommer til å klare det. Jeg gleder meg faktisk til å ta fatt på den reisen.

Jeg skal videreføre de gode treningsrutinen fra i år, samtidig som jeg skal fokusere mer på hva jeg spiser. Det kommer nok til å skinne gjennom her på bloggen i det nye året, for jeg har også bestemt meg for å bruke mer tid på bloggen i det nye året, men da blir det mer som en hverdagsblogg med mindre fokus på refluksoperasjon biten. Men likevel er det relevant på denne bloggen, for det at jeg nå kan leve et aktivt liv er en av mange positive konsekvenser av den operasjonen så en hverdagsblogg om livet her og nå vil likevel være en skildring av livet etter operasjonen.

Blant annet skal jeg bruke våren og sommeren på å gå i fjellet. Det skal bli en del av hverdagen. Den følelsen jeg fikk når jeg var på denne toppen her er en følelse jeg higer etter å kjenne på igjen. Målet med treningen nå i vinter vil derfor først og fremst være å trene meg opp til å kunne gå noen ordentlige toppturer. Og med samtidig fokus på kosthold så satser jeg på at vekttapet kommer av seg selv.

Jeg har i det hele tatt mange planer for 2023 og jeg gleder meg til å ta fatt på det nye året.

Fotografering står høyt på prioriteringslisten for neste år! Jeg savner det noe helt forferdelig og håper at jeg skal klare å finne tilbake til den gleden jeg følte på når jeg så verden gjennom linsen før. Den lidenskapen jeg hadde for foto hobbyen har jeg aldri hatt for noen annen hobby og den vil jeg så gjerne finne tilbake til. Det ga meg så utrolig mye.

Tema for 2023 blir altså blogg, trening, kosthold, vekttap, fjellturer og foto. Det blir tema i hverdagen min og det blir tema her på bloggen. Forhåpentligvis klarer jeg å levere innlegg med litt kvalitet og jeg blir som alltid veldig glad om du vil følge meg på reisen!

 

– Cecilie

Jeg har fått meg MacBook og det er ganske så stas skal jeg bare si deg! Helt siden jeg gikk over fra Android til Apple på telefon for ti år siden har jeg ønsket meg en MacBook. Og nå har jeg en. Riktignok en gammel og brukt, men like fullt en velfungerende MacBook som er mer enn god nok til mitt bruk. Og da måtte det selvsagt testes ut å blogge fra den. For jeg er nå en gang skrudd sammen sånn jeg da, at når jeg får noe jeg har ønsket meg veldig lenge så blir jeg super motivert og får tusen ideer. Som nå. Plutselig er det kjempe stas å blogge igjen og jeg har tusen ideer om hvor jeg vil ta bloggen fremover. Men så kjenner vi jo meg da. Det går over like fort som det starter og det skjer nok denne gangen også. Det er stas å blogge fra MacBook’en et innlegg eller tre og så forsvinner lysten igjen. Så sannsynligheten for at jeg er borte igjen før nyttår er nok stor, men akkurat nå er tanken min at nå skal jeg ta bloggen på alvor og begynne å jobb med den daglig. Ikke fordi jeg har noe ønske om å oppnå noe med bloggen på noen måte, men fordi jeg vet at jeg har godt av å ha noe å engasjere meg i og fordi jeg savner den skriveglade Cecilie. Den egentlige meg.

Jeg vet ikke helt når hun forsvant eller hvor hun tok veien, men hun gikk seg vill ett eller annet sted og jeg har følt på en tomhet siden. Noe har liksom manglet. I dag har jeg lyst til å finne tilbake til den gleden, i morgen kan jeg tenke noe helt annet. Jeg vet liksom aldri helt, men mest av alt handler det om at jeg må våge og tro på meg selv tror jeg. Igjen, ikke for å oppnå noe med bloggen, men for å beholde motivasjonen til å fortsette med en hobby jeg en gang elsket.

Kanskje skal jeg være så lite original at jeg skal sette meg ned og filosofere litt over hva jeg vil bruke det neste året til og faktisk legge ned litt innsats i å gjennomføre. Eller i hvert fall gjøre et ærlig forsøk på å gjennomføre. Det får jeg komme tilbake til senere i så fall, i dag måtte jeg bare teste ut å jobbe på MacBook’en for første gang og det var stas det altså. Små barn, små gleder sies det, men det skal ikke mye til for å glede meg heller. Godt jeg har klart å beholde barnet i meg sier nå jeg!

 

– Cecilie

Så gikk det plutselig litt tid uten at jeg ga lyd fra meg på bloggen da. Men jeg har ikke gitt opp altså, jeg har bare hatt det travelt og samtidig ikke vært helt i form så overskuddet har liksom ikke vært der. For jeg vil ikke bare skrive den type innlegg som jeg skriver nå, helt impulsive innlegg som egentlig ikke handler om noe. Jeg kommer derfor til å bruke desember til å planlegge blogg året 2023 samtidig som jeg kommer til å titte innom her i ny og ne med mer overfladiske, hverdagslige innlegg.

Akkurat nå sitter jeg og koser meg i dunkelt lys fra adventsstjerne og stearinlys og venter på middagen som min kjære holder på med på kjøkkenet. Det er så godt med sånne dager. Og nå er jeg ganske bortskjemt med at jeg ofte får middagen servert uten å måtte lage den først og det er noe jeg setter pris på.
Etter middag skal jeg kose meg med et glass rødvin og bare nyte adventskvelden. Jeg elsker denne tiden! Og i bakhodet ligger tanken om at det å glede seg over god mat og et glass vin igjen ble mulig for meg fordi jeg fikk den operasjonen. Det var pyton den første tiden etter operasjonen ja, men hjelpe meg så takknemlig jeg er for at jeg ble operert!

Håper du har en fin adventstid!

 

– Cecilie