JEG VAR KANSKJE IKKE HELT ÆRLIG DER…..

Categories Blogg, Trening

Jeg løy nok litt på Instagram story’en min i går…..

Misforstå meg rett nå, jeg er overlykkelig for å være i gang med treningen igjen, men det føltes ikke bra hverken tirsdag eller i går. Det var et slit rett og slett. Det var tungt og det var vondt. Tungt for kroppen og vondt i viljen. Livet føltes alt annet enn godt mens treningen sto på. Enda dette er mine absolutt favoritt treningsøkter så føltes det pyton.
Å komme tilbake etter nesten fire ukers sykdom, antibiotikakur og nå aktiv kolitt som følge av antibiotikaen var mye tyngre enn jeg var forberedt på og jeg kjenner at det gjør noe med motivasjonen min. Jeg tenker tanker som at jeg kanskje bare skal gi opp. At jeg aldri kommer til å komme i så god form som jeg jobber så hardt for å oppnå. Men så vet jeg at dette er hjernen min som prøver å lure meg til å bli i komfortsonen. Hodet mitt kødder med meg og prøver å innbille meg at livet er mer behagelig når det leves avslappet på sofaen, helst med sjokolade innen rekkevidde til en hver tid. Heldigvis vet jeg at det ikke er tilfelle. Men sånne perioder kan dukke opp for den beste, uansett hvor lenge en har levd en sunn og aktiv livsstil og det er i de periodene man får mulighet til å vokse. For det krever noe av deg for å overhøre det hjernen prøver å fortelle deg og stille på trening økt etter økt uansett hvor lite lyst du har. Det krever noe av deg å spise den skålen med havregrøt når du føler at kroppen skriker etter junkfood. Men du får så mye igjen for det. Det er så verdt det å gjøre den jobben for å komme inn i den gode rutinen igjen. Det er så verdt det for å få tilbake den gode følelsen av at kroppen er sterkere og hodet mer positivt. Det føles tungt akkurat nå, men jeg kommer aldri til å gi etter for det “mindfucket” hjernen min bedriver akkurat nå. Jeg er sterkere enn det og det er du og!

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

 

– Klem Cissi

JEG TROR IKKE DU SKJØNNER

Categories Trening

Det blir mye trening både her på bloggen og på Instagram. For noen fremstår det sikkert som om jeg skryter av hvor mye jeg trener eller at jeg trener i det hele tatt. Men det er ikke det det handler om.

Jo da, jeg er kjempe stolt over at jeg er der jeg er i dag både når det gjelder mitt forhold til trening og mitt forhold til mat og det å spise, men jeg legger ikke ut så mye om det for å skryte.

Hvis du aldri har vært overvektig så tror jeg ikke du skjønner den mestringsfølelsen og gleden jeg føler over alt jeg nå får til med kroppen min og progresjonen jeg har. Selv har jeg vært overvektig mer eller mindre hele mitt voksne liv, og vi snakker ikke bare noen kilo for mye, vi snakker overvektig på ekte her. Det å endre livsstil og å ta et oppgjør med hvordan jeg levde livet mitt, det føltes helt uoverkommelig og var noe jeg aldri trodde jeg skulle klare eller en gang ha lyst til å klare. For jeg hadde overbevist meg selv om at jeg trivdes best på sofaen. Jeg var fornøyd med kroppen min selv om den var stor og tung og alt var tungt å gjøre. Trodde jeg….

Sannheten var jo at jeg trivdes best hjemme i sofaen, alene, fordi jeg skammet meg over den store og tunge kroppen. Ikke fordi det er noe galt med en stor kropp, misforstå meg rett her, men fordi den enorme vektøkningen viste tydelig at jeg ikke tok vare på meg selv. At jeg ikke hadde nok respekt for meg selv eller mente at jeg var viktig nok til å bli tatt vare på. Det skammet jeg meg over. Mest fordi jeg følte at mobberne fra barne og ungdomstiden hadde fått rett i alt de sa da de påpekte hvor verdiløs jeg var. Jeg behandlet jo meg selv på akkurat samme måte som de, som et verdiløst udyr. De skulle i hvert fall ikke få se hvor galt det hadde gått med meg.Da var det tryggere å holde seg hjemme, med sjokoladen og Netflix.

Det er da også alt de lirte av seg både om meg og til meg som gjør at jeg den dag i dag syns det er kjempe skummelt å for eksempel dele bloggen min, men jeg har bestemt meg for at de ikke skal få ha den makten over meg lengre. Men dette er en historie for et annet innlegg, nå skulle jeg jo prøve å rettferdiggjøre hvorfor jeg poster så mye om treningen min.

Ser du hva jeg gjorde der? Jeg innrømmet at jeg bruker et helt innlegg på å si noe om hvorfor mine sosiale medier handler så mye om trening fordi jeg føler at jeg må rettferdiggjøre det. Det må jeg jo ikke! Mine sosiale medier er nettopp det. De er mine! De er ikke for verken familie, venner eller bekjente, de er for meg og det er 100% opp til meg hva jeg vil bruke mine sosiale medier til.

Mine sosiale medier er mine plattformer der jeg kan uttrykke hvem jeg er og komme med akkurat det budskapet jeg ønsker å formidle enten jeg gjør det utelukkende for min egen del eller for å prøve å nå ut til den eller de som trenger å høre det akkurat jeg har å si. Og det gjelder like mye for bloggen min som mine andre sosiale medier. Så jeg skal fortsette å blogge om akkurat det jeg vil blogge om og jeg skal dele bloggen min nettopp fordi jeg unner den som i dag lever slik jeg gjorde for bare et par år siden å oppdage gleden med å begynne å ta vare på seg selv. Det er en seriøs game changer og livet blir en million ganger bedre når du begynner å utvikle den selvrespekten jeg er i ferd med å utvikle nå.

Så ja, det er mye trening på mine sosiale medier og det vil det fortsette å være, for det å trene har ikke bare tilført enormt mye positivt til livet mitt, det er livet mitt og blogg navnet sier det jo selv, Cissilife, at bloggen handler om det som foregår i livet mitt og er viktig for meg. Og det er ingenting jeg heller vil enn å kunne hjelpe deg med å bli like viktig for deg som jeg er blitt for meg!

 

Klem Cissi

 

BARNSLIG GLEDE

Categories Trening

Jeg husker første gang jeg møtte på basisball athletic timen en grå og kald november kveld i fjor. Jeg ante ikke hva jeg hadde meldt meg på og jeg var drit nervøs. Den eneste grunnen til at jeg var der var at jeg var med på en gruppetime challenge i regi av treningssenteret mitt og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle delta på alle timene. Og har jeg først bestemt meg, ja så blir det som oftest sånn.

Så der sto jeg altså, kjempe nervøs og helt sikker på at dette var en time jeg var med på bare denne ene gangen. Men sånn ble det ikke.

Jeg elsket den timen fra første stund. Her ble jeg virkelig utfordret til å presse meg selv og her var flere øvelser hvor jeg hadde mye å strekke meg etter. Blant annet box jumps. Herregud så lyst jeg hadde til å være en av de som klarte å gjennomføre de box jumpsene. Jeg ville ikke være hun ene, den tjukkeste på timen selvfølgelig, som ikke klarte det. Men det var jeg. Lenge. Mens de andre hoppet og spratt opp på kassene hadde jeg mer enn nok med å klare å gå opp og ned på kassen.Og det irriterte meg så grenseløst. For jeg visste jo ikke egentlig hvorvidt jeg klarte å hoppe opp eller ikke, jeg bare turte ikke å prøve.

Annonsørinnhold
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men la oss spole frem til en litt mildere mai kveld i år. Jeg er igjen på basisball athletic timen og denne kvelden har jeg bestemt meg. I dag skal jeg ikke gå opp på den boksen en eneste gang! Nå blir det box jump på meg og. Jeg testet på egenhånd før timen at jeg klarte det og jo da, jeg hadde grei kontroll.

Så sto jeg der da, foran boksen på timen og skulle hoppe. Jeg skalv i hele kroppen, jeg var så redd for å ikke klare det. For selvsagt var box jump den siste øvelsen så jeg var rimelig sliten der jeg sto, men det fikk briste eller bære. Jeg var dritt lei av å være hun som ikke fikk det til. Så jeg tok sats og hoppet, og landet trygt på boksen. Noe instruktøren fikk med seg, og jeg mener det, jeg tror hun var like begeistret og sjokkert som meg over at jeg plutselig bare hoppet. Hun ble sånn helt genuint begeistret liksom og jeg ble så stolt. Jeg ble så stolt over å kunne vise henne at jeg la ned så mye innsats i timen hennes at jeg faktisk fikk progresjon og at jeg valgte å utfordre meg selv for å komme videre. Og det betydde så enormt mye for meg å bli sett i den situasjonen. Men sånn er de på treningssenteret mitt. De er en helt fantastisk gjeng de som jobber der, og jeg er så innmari glad i de og takknemlig for at de ser oss medlemmer og for den fantastisk gode og trygge rammen og atmosfæren de skaper på trening hver eneste dag.

Men tilbake til meg og box jump. Jeg var drit stolt over og endelig ha klart det, selv om jeg måtte legge boksen ned så den ble litt lavere. Det var ikke så viktig da. Men etterhvert var det det som plaget meg. Nå ville jeg ikke være hun som måtte gjøre det litt lettere for seg selv med å legge ned boksen. Nå ville jeg utfordre meg selv en gang til og prøve meg på et hopp når boksen sto oppreist. Og ikke mange ukene etter at jeg hadde tatt mitt første box jump så gjorde jeg nettopp det. Jeg lot boksen stå oppreist, tok sats og hoppet. Og jeg klarte det! Igjen ble jeg full av begeistring og jeg var så stolt, så stolt. Endelig! Og igjen ble jeg sett og fikk skryt for både motet og progresjonen av instruktøren. En fantastisk instruktør!

Så hopper vi litt frem i tid igjen. Frem til i dag faktisk, for i dag var det igjen tid for å møte på basisball athletic timen og i dag var det vikar. Og ikke hvilken som helst vikar må du tro. Nei da, det var min snille, skjønne, flinke PT som var vikar og det syns jeg var stas. Min første tanke når jeg tok mitt første box jump var nemlig at jeg skulle ønske hun, altså PTen min, var der og så det. For hun er også genuint glad på mine vegne når jeg har progresjon og hun er genuint interessert i min trenings reise og dette var en stor og viktig del av reisen min. Så når jeg så at det var hun som skulle ha timen i dag så gledet jeg meg litt ekstra nettopp fordi at jeg da fikk vist henne at jeg får det til. Jeg er tross alt kommet dit jeg er i dag med treningen min på grunn av hennes kunnskap, oppmuntring, støtte og heiarop, så det å kunne vise henne at jeg jobber målrettet med å utvikle meg og å ha fremgang det betyr mye for meg. Hun skal vite at hun ikke kaster bort tid på meg og at jeg suger til meg alt det hun lærer meg så godt jeg kan. Det var derfor med litt ekstra stolthet og barnslig glede (og litt ekstra nerver) jeg hoppet opp på boksen i dag.

 

Klem Cissi

 

NÅR KROPPEN SIER NEI

Categories Trening

I går droppet jeg trening. Det gjør jeg nok i dag og.

Din første tanke er sikkert at det skyldtes det fine været. At jeg heller vil nyte solen enn å være inne på et treningssenter.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Og jo da, jeg koste meg ute i solen i går. Sitter ute nå også! Selv om jeg strengt tatt ikke skal være noe særlig i solen. Har hatt føflekkreft med 75% sjanse for tilbakefall så jeg må være forsiktig, men det var ikke det jeg skulle snakke om i dag. Jeg vil snakke om viktigheten av å lytte til kroppen. Det er viktig for alle, enten du trener eller ikke og enten du er topptrent eller er i startfasen av en livsstilsendring sånn som meg. Og for oss kronikere er det kanskje enda viktigere.

Jeg har flere kroniske sykdommer men det er Ulcerøs kolitt (UC) som er min hoved diagnose og min absolutt største utfordring i hverdagen. Og de første dagene i varmen er alltid litt ekstra utfordrende. Jeg vet ikke hvorfor, men UCen blir alltid litt aktiv i starten når det blir varmt, enten det er på sommeren her hjemme eller de første dagene av en sydenferie. Heldigvis vet jeg at det bare er for noen dager og at det går seg til så jeg lar meg ikke stresse nevneverdig av det.

Med alt jeg legger ut på Instagram om at jeg er på trening i tide og utide så er det kanskje vanskelig å tro på at jeg er syk, men det jeg ikke legger ut noe som helst om er hva det krever av meg å klare ukens fem treningsøkter. Hva jeg må forsake for å bruke energien min der det er viktigst for meg. Og det er på trening. Men i går sa kroppen nei. Ikke som i “vil ikke” eller “gidder ikke.” Kroppen min sa klart i fra at nå orker jeg ikke. Og etter 25 år med UC så kjenner jeg både kroppen min og sykdommen min godt nok til å vite forskjellen på “orker ikke” og “gidder ikke.” Og jeg har heldigvis lært meg å lytte til kroppen. Akseptere at den ikke alltid spiller på lag. Det i seg selv har vært en lang prosess, for jeg ville ikke være hun som lot seg begrense på grunn av en sykdom. Jeg var så opptatt av å ikke være diagnosen min at jeg overhørte alt kroppen min desperat prøvde å fortelle meg. Det har blant annet ført til flere unødvendige sykehusinnleggelser og kronisk magesår. Så nå lever jeg altså ikke bare med UC, men også med konsekvensen av å ikke ta diagnosen på alvor.

Hvis du er like interessert i trening som meg så følger du helt sikkert en hel haug med ulike treningskontoer på Instagram du også og en gjenganger der er “consistency is key.” Og det er helt rett det. Det å være konsistent (i mangel på et bedre norsk ord) både når det gjelder trening og kosthold det er nok en av de viktigste forutsetninger for å oppnå resultater, uavhengig av hvilke resultat du ønsker. Men det å være konsistent betyr ikke å møte opp hver eneste dag uansett dagsform. Det betyr ikke å aldri vike fra det vanlige daglige kostholdet ditt. Det betyr ganske enkelt at du for det første legger fra deg den typiske alt eller ingenting mentaliteten, og for det andre at du aksepterer at noen ganger så får du ikke gjennomført planlagt trening eller spist det du helst skal spise, men du henter deg igjen så snart det lar seg gjøre og så fortsetter du i det samme, vante sporet dag etter dag. Helt til neste gang noe skjer og du igjen avviker fra planen. Og så henter du deg inn igjen og sånn fortsetter det. Ikke for en periode. Ikke frem til du har oppnådd hva det nå er du jobber for å oppnå. Sånn bare fortsetter det.

En sunn livsstil er ikke noe du oppnår og så er du ferdig med å gjøre jobben, en sunn livsstil er noe du jobber for å opprettholde hver eneste dag. Og enten du tror meg eller ikke, så kan jeg garantere deg at hvis du bare klarer å stå i det de første ukene, så vil du lære deg å elske den måten å leve på. Når jeg har kommet dit, så kan absolutt alle komme dit!

 

Klem Cissi

LIVET ER HELDIGVIS MER ENN TRENING, PROTEIN SHAKE OG COTAGE CHEESE

Categories Trening

Nei da, jeg har ikke forsvunnet igjen! Noen ganger kommer bare livet litt i veien så jeg ikke rekker over alt. Eller, i veien blir jo feil å si. Noen ganger er jeg mer opptatt av å leve livet enn å skrive om det blir vel mer riktig egentlig. Og det har i aller høyeste grad vært gjeldende de siste dagene. For heldigvis er livet mer enn trening, protein shake og cottage cheese. Selv om det er de dagene jeg trives best med så er det deilig å bare leve og nyte livet litt sånn stillesittende av og til også.

Og det gjorde jeg til det fulle i helgen. Vi var sammen med gode venner, spiste god mat og kunne nyte følelsen av sommer. Og selv om livet føles ekstra bra på sånne dager så føles det bedre når mandagen endelig er her og jeg kan ta fatt på en ny treningsuke.

Annonsørinnhold
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå
Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

For det er på trening jeg virkelig blomstrer og føler at jeg lever. Mestringsfølelsen når jeg opplever fremgang og rushet av endorfiner både under og etter en treningsøkt kan ikke sammenlignes med noe. Jeg elsker det! Faktisk elsker jeg det så mye at jeg hater tanken på at vi allerede er halvveis ut i uken. For helgen er treningsfri for meg. Lørdag og søndag får kroppen hvile og jeg vet at det er viktig så jeg må holde de hviledagene hellig, men det er pokker så vanskelig for dagen er rett og slett ikke den samme uten trening.

Jo da, jeg går turer med Fanta og vi er på stolpejakt og koser oss, men jeg får ikke trent sånn skikkelig og det savner jeg de to dagene jeg ikke gjør det. Og det har ingenting med forbrenning av kalorier og dårlig samvittighet å gjøre, det handler utelukkende om at jeg trives og har det best de dagene jeg trener på grunn av det jeg nevnte tidligere i innlegget, nemlig mestringsfølelsen og endorfinene. Trening er en helt fantastisk medisin for både kropp og sjel og jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe flere med å oppdage nettopp det!

 

Klem Cissi

TRENING, PROTEINSHAKE OG COTTAGE CHEESE

Categories Trening

Jeg satt akkurat og så et program om narkotika og de som bruker dette og da slo det meg. Den følelsen de jakter hver dag, flere ganger for dagen, og som de ofrer hjem og familie for, setter liv og helse på spill for, den får jeg for 500kr måneden på et treningssenter. Og at jeg skulle bli en av de som ble hektet på trening, drikker protein shake og spiser cottage cheese, det var det nok ingen som hadde trodd. Aller minst meg selv.

For etter over 20 år med dårlige vaner og overvekt, trodde jeg at toget var gått. Jeg trodde ikke det var mulig for meg å endre verken livsstil eller tankesett, men der tok jeg gruelig feil heldigvis.

Jeg bestemte meg på ferie i fjor sommer. “Når jeg kommer hjem fra ferie skal jeg slutte å røyke og begynne å trene.” Og det gjorde jeg. Jeg hadde bare ikke sett for meg at jeg skulle bli så bitt av basillen.

Annonsørinnhold
20 bestselgere som garanterer nytelse
20 bestselgere som garanterer nytelse

Men det ble jeg og nå de siste ukene har jeg tatt det enda et hakk opp og begynt å bygge muskler for alvor. Ikke fordi jeg vil se ut som en bodybuilder, men fordi jeg vil få ned fettprosenten min og da må jeg erstatte den med muskelmasse.

Jeg tok en body analyse med PT for 6-7 uker siden og da fikk jeg konstatert at jeg har en fettprosent på 40,4% og 40,9kg muskelmasse. Kroppsvekten min i kilo var, og er fortsatt, noe for høy, men den i seg selv er ikke viktig. Etterhvert som fett byttes ut med muskler vil vekten automatisk gå ned, så lenge jeg spiser sunt og ikke bygger for mye muskler. Og det er jo heller ikke målet mitt.

Målet mitt er ganske enkelt å få ned fettprosenten og å øke muskelmassen. Og om et par uker nå skal jeg ta en ny body analyse med PT og jeg er spent på hva den vil avsløre. For jeg var ikke så flink med kosten i begynnelsen, men det har endret seg veldig de siste ukene og dette er en endring jeg kan leve med og dermed fint kan klare å holde over tid.

Jeg har gjort meg så mange gode erfaringer både i forhold til trening og kosthold og jeg vil dele det med deg. For jeg vet at det ligger noen der ute akkurat nå, på sofaen og ser på serier og bare må ha noe å knaske på til en hver tid. Og da snakker vi ikke gulrøtter og kålrot. Vi snakker sjokolade, smågodt, chips, dip, you name it. Jeg har vært der. Og jeg vet hvor lang veien ut kan føles. Men det er fullt mulig å komme seg ut av det og selv om du tror at livet er digg der på sofaen så kan jeg love deg at det er en million ganger diggere på trening. Og etter trening. Og som oftest også før trening. For livet ble en million ganger bedre i det jeg begynte å trene og skjønte at kroppen trenger næring, ikke det jeg tror at jeg har lyst på. Eller trodde. For søtsug har jeg ikke lengre. Behovet for å småspise er borte vekk. Og jeg har mer energi enn noen gang.

Jeg vet ikke om jeg når ut til noen med dette, men jeg har det så bra at jeg ikke kan la være å i hvert fall prøve å motivere nettopp deg til å ta grep. Vi kan gjøre det sammen?

Klem Cissi

ET SISTE FORSØK

Categories Trening

Motivasjonen og lysten til å blogg er fortsatt akkurat like fraværende som sist jeg satt her og prøvde å skrive noe, men jeg har likevel tenkt til å gi det et siste forsøk. Å la andre ta fra meg gleden over noe jeg i utgangspunktet elsker å drive med er en av flere ting jeg vil jeg endre på. Og det er litt av grunnen til at jeg har bestemt meg for å fortsette, eller i hvert fall prøve og fortsette, bloggingen.

For denne uken starter jeg et helt nytt kapittel. Jeg skal begynne å trene med PT og jeg skal trene målbevisst for å bygge muskler.

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

 

Jeg snakker ikke om å se ut som en bodybuilder på noen måte, men fokuset mitt er endret. Jeg trener med målet om å øke muskelmassen helt uten å fokusere på tallene på badevekten. Det betyr også at jeg kommer til å fokusere mye mer på kosthold fremover, men jeg kommer aldri til å begynne og telle kalorier. Gjør jeg det er det som å begynne og flørte med anoreksien igjen og det er ikke et alternativ i det hele tatt.

Noen retningslinjer må jeg selvsagt ha i forhold til kosthold, men for mange regler eller såkalt ja mat og nei mat kan jeg heller ikke ha, for begynner jeg sånn er det overspisingen jeg tar opp igjen kontakten med og det vil jeg heller ikke.

Sannheten er at jeg har en spiseforstyrrelse som ligger latent i meg og som jeg hele tiden må prøve å holde på avstand med å ikke legge alt for mye regler ned i kostholdet samtidig som jeg må klare å spise på en fornuftig måte i forhold til målet med treningen. Dette kommer til å bli utfordrende og jeg kommer til å dele åpent om det på bloggen. Om noen reagerer på eller er uenig i hva jeg velger å dele på min blogg får være deres problem, jeg er fullt ut kapabel til selv å ta avgjørelsen på hva som er ok for meg å dele og ikke. For det er ikke bare dette med mat og spising som kommer til å føles som et hinder på veien fra tid til annen. Jeg har også en kropp som slett ikke spiller på lag alltid og den vil også tidvis være et stort og vanskelig hinder på denne reisen, men jeg nekter å la det stoppe meg. Og ja, jeg kommer til å skrive åpent om det også.

Torsdag er dagen. Da skal jeg ha første time med PT og jeg gleder meg stort. Frem til da blir det gruppetimer som vanlig, og de akter jeg å fortsette og gå på også etter at jeg har begynt med styrketrening sammen med PT. Problemet mitt er nemlig ikke å komme meg på trening, problemet mitt er å klare og begrense meg for det er så mye jeg har lyst til å være med på.

 

Klem Cissi

NÅR DU FÅR REALITETEN SLENGT MIDT I FLEISEN…

Categories Trening

Jeg har merket på trening denne uken at jeg har vært borte fra trening i to og en halv uke. Hjelpe meg så mye kondis og styrke jeg har mistet på den tiden. I dag fikk jeg den realiteten midt i fleisen og det var ikke sånn super gøy….

Step/styrke intervall. En time jeg ikke har vært med på veldig mange ganger, men jeg har ikke hatt problemer med å henge med hele timen tidligere. I dag var situasjonen en ganske annen.

Timen skulle begynne kl 17 så jeg gikk bort litt over kl 16 så jeg fikk løpt litt på tredemøllen først.

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Første løpeøkt etter skaden og den var tung, men det gikk likevel bedre enn forventet. Hadde det ikke vært for at jeg skulle på time så kunne jeg fint løpt ganske mye lengre i det forholdsvis rolige tempoet jeg hadde lagt meg på. Men så kom jeg altså på step/styrke timen…..

Dette var en 55 minutter lang time og allerede etter 15 minutter tok jeg meg selv i å se på klokken for å se hvor lenge det var igjen. Jeg var helt kjørt….Og enda var det lenge igjen.

Etter hvert ble jeg både svimmel og kvalm. Du vet, sånn du blir i begynnelsen når du aldri har trent og bare kaster deg ut i det. Sånn føltes det som det var for meg i dag. At jeg aldri hadde trent i hele mitt liv og nå skulle jeg løpe opp Stoltzen. Og så er det det med den kvalmen da….. Med en gang jeg kjenner antydning så slutter jeg å presse meg, for jeg blir livredd vet du. Så jeg sneik meg til mange pauser i løpet av den timen i dag gitt. Men, men, jeg møtte opp og jeg gjennomførte så godt jeg kunne ut i fra mine forutsetninger. Og det viktigste nå er at jeg endelig er i gang igjen og nå er jeg en dag nærmere å være tilbake i den formen jeg var når jeg skadet meg og måtte ta en pause.

Det blir trening både i morgen og søndag og. Her er det ikke tid til noen hviledag, jeg skal tilbake i form og jeg skal tilbake i klærne mine!

Hvordan skal du bruke din helg?

 

-Cecilie

JEG HAR TATT ET VALG!

Categories Trening

Men først: Jeg er så glad, så glad!!! Fikk svar fra support allerede i dag og de skal hjelpe meg å bytte adresse på bloggen så jeg får det navnet jeg vil ha. Det blir ikke før i neste uke så jeg har ikke tenkt til å røpe noe mer enda, men jeg gleder meg stort!

Så til dagens tema. Jeg har tatt et valg. Et personlig valg. Et for meg viktig valg. Jeg velger heretter bort alkoholen. Jeg velger å bli avholds. Kanskje ikke for alltid, men i alle fall for i år. Og da mener jeg hele 2023.

Og så tenker du kanskje at “ja, ja, det ble vel en drink for mye på tirsdag når dere feiret fem års jubileum da, men det kommer du jo over igjen.” Men nei, det har ingenting med tirsdag å gjøre faktisk. Eller, jo kanskje litt, for mens jeg satt der og koste meg med en drink etter maten så tenkte jeg at jeg hadde kost meg minst like mye med et glass Pepsi Max. Kanskje mer faktisk. Og ikke bare fordi at jeg elsker Pepsi Max, men fordi at det eneste alkohol gir meg er angst. I det jeg har drukket et glass vin eller en cider eller hva det nå måtte være så melder angsten seg, for i det jeg inntok alkoholen så fratok jeg meg muligheten til å ta kvalmestillende hvis kvalmen skulle komme. For det står i pakningsvedlegget at de ikke må blandes med alkohol og at de til og med kan virke mot sin hensikt hvis de taes etter man har inntatt alkohol så da tør jeg selvsagt ikke det. Og tryggheten min er å vite at hvis kvalmen blir for ille så har jeg mine kvalmestillende tabletter som ordner det for meg. Den tryggheten er ikke verdt å ofre for noe!

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Den angsten for kvalme og oppkast har blitt veldig mye verre (trodde ikke det var mulig jeg heller!) etter operasjonen og da er det et enkelt tiltak å droppe alkohol for å slippe angst i den settingen.

Men det handler ikke bare om angst.

https://www.tiktok.com/@cissilife/video/7195520133857676549?_r=1&_t=8ZXjlFZOQuz

 

Jeg vil også satse mer på treningen.

Tok på meg en turbukse i sted, og den var altså så trang over lårene og i livet at jeg ikke orket å gå med den. Jeg har lagt på meg 12kg og det er jo bare tragisk. Og da er vi inne på mitt forskrudde forhold til mat og det å spise, men det kommer det mer om i senere innlegg. Jeg er tilbake til å hate det jeg ser i speilet og jeg mistrives igjen i egen kropp og sånn vil jeg ikke ha det! Så ja, noe av motivasjonen for å satse 100% på treningen er uten tvil å gå ned i vekt, men hoved motivasjonen er at jeg vil se resultater i form av en trent kropp. Jeg legger ned såpass mye tid og innsats i den treningen, og nå skal det bli enda mer, at jeg ønsker å se resultater av det jeg investerer. Jeg trenger ikke egentlig å gå ned i vekt en gang, det er ikke lengre tallene på vekten som er viktig, men ned en størrelse i klær skal jeg!

Det innebærer selvsagt at bloggen etter hvert vil ha mye fokus på trening, friluftsliv og kosthold og det er noe jeg gleder meg til å dykke dypere ned i.

2023 kommer ikke til å bli et kjedeligere år fordi om jeg har bestemt meg for å gå gjennom hele året edru, jeg tror tvert i mot at det blir et mer givende år enn det jeg har hatt på lenge! Blir du med meg på reisen?

 

-Cecilie

 

JEG ER LIVREDD!

Categories Angst, Trening

Jeg er litt sånn at fordi jeg er livredd for kvalme og oppkast så blir jeg kjempe kvalm hvis jeg snakker med noen på telefonen og de forteller at det går omgangssyke i barnehagen eller at de har fått omgangssyke i hus, eller når avisene av en eller annen sløkket grunn må informere oss om at nå går det omgangssyke. Jeg er kvalm i dagevis, fordi jeg er livredd for å bli nettopp kvalm.

I det siste har jeg lest om flere som har tatt samme operasjon som meg som har måttet operere på nytt både en og to ganger fordi operasjonen har “gått opp igjen.” Så nå er jeg livredd for at det skal skje med meg også og har plutselig noen vage symptomer på at det kan ha skjedd allerede.

Jeg har kjent tendens til halsbrann et par ganger den siste måneden eller så. Om det er et tegn på at operasjonen er reversert vet jeg ikke, men i mitt hode har det blitt det.

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hvis jeg svelger for mye mat på en gang kjenner jeg igjen følelsen av at maten stopper opp i spiserøret, men den setter seg ikke fast (enda). Nå kan jo det også være en konsekvens av operasjonen, og nå som jeg har lagt på meg ti kilo er jeg vel kanskje blitt så grådig at jeg sluker for mye mat i ett jafs.

Om operasjonen gradvis har slaknet  og gått opp eller om det i et plutselig øyeblikk bare skjedde for disse folkene aner jeg ikke og akkurat her tror jeg det er like greit at jeg ikke vet. For nå ser jeg for meg at jeg plutselig en dag spyr opp netting (som har blitt brukt som ventil i mangel på en fungerende lukkemuskel) og at alt mageinnhold bare kommer rennende opp og ut. Jeg får fullstendig angst av å tenke på det. Både fordi at den tanken i seg selv er latterlig skremmende, men også fordi at jeg aldri noensinne vil gjennomføre denne operasjonen en gang til. Ikke fordi jeg angrer, men fordi jeg nå vet hva jeg har i vente den første tiden etter operasjonen så er jeg livredd for å måtte gjennom det en gang til.

Og det hjelper lite at jeg ikke kan trene disse dagene når jeg sliter med sånne tanker. Den beste terapien for min angst er uten tvil trening. Men det må jeg fint vente noen dager til med.

Jeg hadde et uhell på trening forrige torsdag og klarte å ryke en muskel i låret og endte opp med et bitte lite blåmerke som du ser. Det gjorde, og gjør fortsatt ganske så vondt så enn så lenge blir det ikke noe trening.

Det blir et par tre uker på krykker, men det kan jeg bare si, at det blir ikke et par tre uker uten trening. Det er helt uaktuelt! Jeg bryr meg ikke om hva folk tenker, jeg kommer til å gå på trening med krykker. Det er mange apparater jeg kan bruke uten å belaste beina i det hele tatt og det akter jeg å gjøre! Jeg holder på å gå ut av mitt gode skinn uten den treningen og jeg skal tilbake så fort som mulig.

Nå håper jeg bare ikke dette er en indikasjon på hvordan dette året skal bli. Med min flaks så kan det nemlig være at det er akkurat det det er. Hvordan har ditt 2023 startet?

 

-Cecilie