Jeg satt akkurat og så et program om narkotika og de som bruker dette og da slo det meg. Den følelsen de jakter hver dag, flere ganger for dagen, og som de ofrer hjem og familie for, setter liv og helse på spill for, den får jeg for 500kr måneden på et treningssenter. Og at jeg skulle bli en av de som ble hektet på trening, drikker protein shake og spiser cottage cheese, det var det nok ingen som hadde trodd. Aller minst meg selv.
For etter over 20 år med dårlige vaner og overvekt, trodde jeg at toget var gått. Jeg trodde ikke det var mulig for meg å endre verken livsstil eller tankesett, men der tok jeg gruelig feil heldigvis.
Jeg bestemte meg på ferie i fjor sommer. “Når jeg kommer hjem fra ferie skal jeg slutte å røyke og begynne å trene.” Og det gjorde jeg. Jeg hadde bare ikke sett for meg at jeg skulle bli så bitt av basillen.
Men det ble jeg og nå de siste ukene har jeg tatt det enda et hakk opp og begynt å bygge muskler for alvor. Ikke fordi jeg vil se ut som en bodybuilder, men fordi jeg vil få ned fettprosenten min og da må jeg erstatte den med muskelmasse.
Jeg tok en body analyse med PT for 6-7 uker siden og da fikk jeg konstatert at jeg har en fettprosent på 40,4% og 40,9kg muskelmasse. Kroppsvekten min i kilo var, og er fortsatt, noe for høy, men den i seg selv er ikke viktig. Etterhvert som fett byttes ut med muskler vil vekten automatisk gå ned, så lenge jeg spiser sunt og ikke bygger for mye muskler. Og det er jo heller ikke målet mitt.
Målet mitt er ganske enkelt å få ned fettprosenten og å øke muskelmassen. Og om et par uker nå skal jeg ta en ny body analyse med PT og jeg er spent på hva den vil avsløre. For jeg var ikke så flink med kosten i begynnelsen, men det har endret seg veldig de siste ukene og dette er en endring jeg kan leve med og dermed fint kan klare å holde over tid.
Jeg har gjort meg så mange gode erfaringer både i forhold til trening og kosthold og jeg vil dele det med deg. For jeg vet at det ligger noen der ute akkurat nå, på sofaen og ser på serier og bare må ha noe å knaske på til en hver tid. Og da snakker vi ikke gulrøtter og kålrot. Vi snakker sjokolade, smågodt, chips, dip, you name it. Jeg har vært der. Og jeg vet hvor lang veien ut kan føles. Men det er fullt mulig å komme seg ut av det og selv om du tror at livet er digg der på sofaen så kan jeg love deg at det er en million ganger diggere på trening. Og etter trening. Og som oftest også før trening. For livet ble en million ganger bedre i det jeg begynte å trene og skjønte at kroppen trenger næring, ikke det jeg tror at jeg har lyst på. Eller trodde. For søtsug har jeg ikke lengre. Behovet for å småspise er borte vekk. Og jeg har mer energi enn noen gang.
Jeg vet ikke om jeg når ut til noen med dette, men jeg har det så bra at jeg ikke kan la være å i hvert fall prøve å motivere nettopp deg til å ta grep. Vi kan gjøre det sammen?
Klem Cissi
