Nei da, jeg har ikke forsvunnet igjen! Noen ganger kommer bare livet litt i veien så jeg ikke rekker over alt. Eller, i veien blir jo feil å si. Noen ganger er jeg mer opptatt av å leve livet enn å skrive om det blir vel mer riktig egentlig. Og det har i aller høyeste grad vært gjeldende de siste dagene. For heldigvis er livet mer enn trening, protein shake og cottage cheese. Selv om det er de dagene jeg trives best med så er det deilig å bare leve og nyte livet litt sånn stillesittende av og til også.
Og det gjorde jeg til det fulle i helgen. Vi var sammen med gode venner, spiste god mat og kunne nyte følelsen av sommer. Og selv om livet føles ekstra bra på sånne dager så føles det bedre når mandagen endelig er her og jeg kan ta fatt på en ny treningsuke.
For det er på trening jeg virkelig blomstrer og føler at jeg lever. Mestringsfølelsen når jeg opplever fremgang og rushet av endorfiner både under og etter en treningsøkt kan ikke sammenlignes med noe. Jeg elsker det! Faktisk elsker jeg det så mye at jeg hater tanken på at vi allerede er halvveis ut i uken. For helgen er treningsfri for meg. Lørdag og søndag får kroppen hvile og jeg vet at det er viktig så jeg må holde de hviledagene hellig, men det er pokker så vanskelig for dagen er rett og slett ikke den samme uten trening.
Jo da, jeg går turer med Fanta og vi er på stolpejakt og koser oss, men jeg får ikke trent sånn skikkelig og det savner jeg de to dagene jeg ikke gjør det. Og det har ingenting med forbrenning av kalorier og dårlig samvittighet å gjøre, det handler utelukkende om at jeg trives og har det best de dagene jeg trener på grunn av det jeg nevnte tidligere i innlegget, nemlig mestringsfølelsen og endorfinene. Trening er en helt fantastisk medisin for både kropp og sjel og jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe flere med å oppdage nettopp det!
Klem Cissi