Det blir mye trening både her på bloggen og på Instagram. For noen fremstår det sikkert som om jeg skryter av hvor mye jeg trener eller at jeg trener i det hele tatt. Men det er ikke det det handler om.
Jo da, jeg er kjempe stolt over at jeg er der jeg er i dag både når det gjelder mitt forhold til trening og mitt forhold til mat og det å spise, men jeg legger ikke ut så mye om det for å skryte.
Hvis du aldri har vært overvektig så tror jeg ikke du skjønner den mestringsfølelsen og gleden jeg føler over alt jeg nå får til med kroppen min og progresjonen jeg har. Selv har jeg vært overvektig mer eller mindre hele mitt voksne liv, og vi snakker ikke bare noen kilo for mye, vi snakker overvektig på ekte her. Det å endre livsstil og å ta et oppgjør med hvordan jeg levde livet mitt, det føltes helt uoverkommelig og var noe jeg aldri trodde jeg skulle klare eller en gang ha lyst til å klare. For jeg hadde overbevist meg selv om at jeg trivdes best på sofaen. Jeg var fornøyd med kroppen min selv om den var stor og tung og alt var tungt å gjøre. Trodde jeg….
Sannheten var jo at jeg trivdes best hjemme i sofaen, alene, fordi jeg skammet meg over den store og tunge kroppen. Ikke fordi det er noe galt med en stor kropp, misforstå meg rett her, men fordi den enorme vektøkningen viste tydelig at jeg ikke tok vare på meg selv. At jeg ikke hadde nok respekt for meg selv eller mente at jeg var viktig nok til å bli tatt vare på. Det skammet jeg meg over. Mest fordi jeg følte at mobberne fra barne og ungdomstiden hadde fått rett i alt de sa da de påpekte hvor verdiløs jeg var. Jeg behandlet jo meg selv på akkurat samme måte som de, som et verdiløst udyr. De skulle i hvert fall ikke få se hvor galt det hadde gått med meg.Da var det tryggere å holde seg hjemme, med sjokoladen og Netflix.
Det er da også alt de lirte av seg både om meg og til meg som gjør at jeg den dag i dag syns det er kjempe skummelt å for eksempel dele bloggen min, men jeg har bestemt meg for at de ikke skal få ha den makten over meg lengre. Men dette er en historie for et annet innlegg, nå skulle jeg jo prøve å rettferdiggjøre hvorfor jeg poster så mye om treningen min.
Ser du hva jeg gjorde der? Jeg innrømmet at jeg bruker et helt innlegg på å si noe om hvorfor mine sosiale medier handler så mye om trening fordi jeg føler at jeg må rettferdiggjøre det. Det må jeg jo ikke! Mine sosiale medier er nettopp det. De er mine! De er ikke for verken familie, venner eller bekjente, de er for meg og det er 100% opp til meg hva jeg vil bruke mine sosiale medier til.
Mine sosiale medier er mine plattformer der jeg kan uttrykke hvem jeg er og komme med akkurat det budskapet jeg ønsker å formidle enten jeg gjør det utelukkende for min egen del eller for å prøve å nå ut til den eller de som trenger å høre det akkurat jeg har å si. Og det gjelder like mye for bloggen min som mine andre sosiale medier. Så jeg skal fortsette å blogge om akkurat det jeg vil blogge om og jeg skal dele bloggen min nettopp fordi jeg unner den som i dag lever slik jeg gjorde for bare et par år siden å oppdage gleden med å begynne å ta vare på seg selv. Det er en seriøs game changer og livet blir en million ganger bedre når du begynner å utvikle den selvrespekten jeg er i ferd med å utvikle nå.
Så ja, det er mye trening på mine sosiale medier og det vil det fortsette å være, for det å trene har ikke bare tilført enormt mye positivt til livet mitt, det er livet mitt og blogg navnet sier det jo selv, Cissilife, at bloggen handler om det som foregår i livet mitt og er viktig for meg. Og det er ingenting jeg heller vil enn å kunne hjelpe deg med å bli like viktig for deg som jeg er blitt for meg!
Klem Cissi
