Jeg har mer eller mindre “studert” plantebasert kosthold siden jeg var innom her i går. Jeg så dokumentarfilmer til tidlig morgen. Pauset underveis, googlet, leste, så litt videre, pauset igjen, googlet igjen og sånn holdt jeg på. Jeg merker at det opptar tankene mine mye nå. Føler meg mer og mer klar for en endring.
I løpet av de siste 24 timene har jeg beveget meg mer bort fra “jeg vet ikke om jeg kommer til å kutte animalske produkter helt fra kostholdet” og mer mot “jeg vet ikke om jeg orker å fortsette og spise animalske produkter.” Tror det er ganske safe å si at jeg svever et sted midt i mellom der akkurat nå.
Men det som forundrer meg er at det jeg tenker mest på er alle reaksjonene jeg kommer til å få den dagen jeg går ut med at jeg nå velger å bare spise plantebasert. Er ikke det ganske spesielt? Ikke at jeg tenker på det, men at det er en bekymring liksom.
Når jeg sluttet å røyke fikk jeg masse skryt. Da var jeg bare flink.
De gangene jeg har ymtet frempå at jeg ønsker å kutte ut alkohol helt, rynker folk på nesen, blir nesten litt skuffet. Da er jeg kjedelig. Det er en kamp jeg ikke har orket å ta så jeg drikker fortsatt alkohol, mot min vilje. Patetisk når jeg tenker på det.
Men hva vil folk si når jeg sier at jeg ikke lengre spiser kjøtt eller meieriprodukter? Jeg vet at reaksjonene vil komme og jeg er nesten mer nervøs for å fortelle det enn hva jeg var den gangen jeg skulle fortelle verden at jeg likte damer. Det er litt sprøtt. Og det sier noe om samfunnets generelle oppfatning av det å ta et standpunkt tenker jeg. Men her må jeg gjøre det som føles rett for meg, og akkurat nå så er jeg typ 80% sikker på at et plantebasert kosthold er riktig for meg.
Likevel venter jeg med å ta avgjørelsen. Det er en såpass stor omveltning hvis jeg først skal gå all in at da må jeg føle meg trygg på at kildene jeg har hentet kunnskapen min fra er pålitelige og at jeg kan nok om kostholdet til å få dekket kroppens nærings behov. Noe jeg for øvrig tror er mye lettere med et plantebasert kosthold enn med et såkalt alteter kosthold. Så enn så lenge skal jeg fortsette å studere, men kroppen min skriker etter endring så jeg tror ikke jeg har veldig god tid. Håper bare det ikke allerede er for sent……
Klem Cissi
