JEG HAR SÅ MYE PÅ HJERTET…..

Nok en søvnløs natt snegler seg av gårde. Øynene verker, jeg er så trøtt, men hodet slår seg ikke av. Det er om natten kreativiteten min våkner og når den først våkner så holder den det gående i noen netter. Nå for tiden er den lys våken.

Det virrer med ord og tanker, setninger og ordspill i hodet mitt. Jeg har så mye jeg vil skrive om på bloggen, men det passer liksom inn under adressen til denne bloggen. Samtidig er mye av det jeg vil dele relatert til det faktum at jeg ble operert og fikk et nytt liv så jeg vil ha med meg historien videre på bloggen. Jeg vil bare endre adresse.

Klokken bikker over fra natt til tidlig morgen. Jeg har lagt og vridd meg i syv timer. Har jeg ikke sovnet til nå så sovner jeg nok ikke heller. Jeg står opp. Begynner å undersøke hvordan eller om jeg kan skifte adresse på bloggen. Det ser ikke ut til at det er mulig. Hva gjør jeg da? Tar en Cecilie og lager enda en ny blogg? Nei, ikke denne gangen! Ikke enda i hvert fall.

Jeg sender en mail til support og spør hvordan jeg kan gå frem hvis jeg vil blogge på en ny adresse, men ta med meg denne bloggen. Aner ikke hvor lang tid det tar å få svar, men jeg har i hvert fall noe på gang. For jeg har lyst til å fortsette og blogge. Ikke fordi jeg tror du eller noen andre har noen interesse av å lese om hva som foregår verken i livet mitt eller i hodet mitt. Selv om det skal sies at det hodet er en smule forskrudd så en viss underholdningsverdi kan galskapen kanskje ha fra tid til annen. Men poenget er at jeg har lyst til å skrive, det er en hobby for meg og den kjekkeste måten å utøve den hobbyen på det er å blogge synes jeg. Så da bestemmer jeg meg for å fortsette med det. Igjen…

I det mørket begynner å slippe taket utenfor glipper jeg sånn med øynene at jeg knapt klarer å holde de oppe. Jeg må sove litt. Og endelig får hodet litt fred. Jeg har gjort det jeg kan for å sette planen for bloggen videre ut i live, nå kan jeg skru av alt og bare sove. Og jeg sovner. Herregud så deilig!

Knappe tre timer har gått siden øynene gled igjen og jeg falt i søvn. Det er på tide med tur nummer to for hundene. Det gjør i grunn godt å komme seg ut. Det er blitt langt på formiddag nå så jeg kan ikke sove mer uansett. Da hjelper den friske luften.

Dette er sånt jeg vil skrive om videre på bloggen. Jeg vil spy ut meninger om idioter som kjører mot enveiskjøringen på parkeringsplassen på Horisont eller respektløse barnehagetanter som syns det er helt greit å dra en hel jævla barnehage inn på altanen vår i tide og utide. Jeg vil skrive om IBD livet med alt det innbefatter. Jeg vil skrive om fatigue og søvnløshet. Jeg vil skrive om trening og kosthold og mitt forskrudde forhold til mat og det å spise. Jeg vil skrive om hundene og turene vi går på, jeg vil skrive om turene jeg går på uten hunder. Jeg vil skrive om alle de små og store øyeblikkene som til sammen utgjør livet mitt. Og jeg forventer som sagt ikke at noen skal ha noen interesse av å lese det, men jeg har interesse av å skrive det og det er det som betyr noe!

-Cecilie