Yoghurt, en kopp kaffe og Home and Away på TV. En perfekt start på dagen. Og best av alt, en helt vanlig start på dagen, for sånn har jeg startet dagen hver dag i flere år og nå er jeg endelig tilbake der. Ingen kvalme, ingen angst eller uro og absolutt ingen problemer med å spise frokosten min. Det er så deilig!
I går, for første gang siden operasjonen, kom jeg meg gjennom hele dagen uten å måtte ta noe for kvalmen. Jeg måtte altså komme til dag 9 før den slapp taket. Endelig! Nå er jeg klar til å storme i full fart fremover mot det livet etter operasjonen som jeg har planlagt denne bloggen rundt. For det var ikke tiden rett etter operasjonen som var tanken bak blogg tittelen “livet etter operasjon.” Hele tanken med denne bloggen er å skildre hvordan livet generelt er etter den type operasjon jeg har hatt fordi det finnes så delte meninger og erfaringer om denne operasjonen der ute. Og dessverre er det sånn at vi kanskje både hører og leser mest om det negative, noe som gjør mange skeptisk til å ta denne operasjonen. Og det skal man være, for all del. Jeg hadde nok heller ikke gjort det hadde det ikke vært helt nødvendig, men jeg hadde ikke lengre noe valg. Hos meg hadde en så stor del av magesekken sklidd opp at de var bekymret for at andre organer skulle følge etter med tiden og at magesekken til slutt ville ligge sånn i klem at jeg ville miste blodtilførselen til magesekken. Det ville vært katastrofalt så da forsvant liksom valgmuligheten. For andre er det en vurderingssak hvorvidt det er verdt å ta sjansen på at operasjon vil lette på plagene, noe som ikke er garantert, eller om plagene som kan følge i etterkant av denne operasjonen ikke er verdt det. Hvilke plager jeg eventuelt har pådratt meg som følge av operasjonen er det for tidlig for meg å si noe om enda, men det er en av flere ting jeg kommer til å ha fokus på her på bloggen når jeg er kommet ordentlig i gang med hverdagen igjen. Samtidig er det klart at denne første tiden etter operasjonen også er en stor del av livet etter operasjonen. For også den perioden vil være forskjellig fra person til person. Det er flere grunner til at jeg har brukt forholdsvis lang tid på å komme meg og at jeg har vært så dårlig som jeg har vært den første tiden. For det første viste operasjonen seg å være mye mer komplisert og omfattende enn kirurgen var forberedt på. Det skal jeg utdype mer i et eget innlegg senere. For det andre har jeg andre kroniske lidelser som gjør at kroppen min trenger lengre tid på å komme seg, deriblant ulcerøs kolitt og kronisk magesår (som ikke er gunstig i denne sammenheng) og både tilstandene i seg selv og medisinene jeg må ta for disse kan i aller høyeste grad ha påvirket kroppen min sin evne til å komme seg etter operasjonen. Så når jeg har skrevet innlegg etter innlegg om smerter og kvalme, og angst, så har det ikke vært for å klage eller sanke sympati på noen måte. Det har vært for å gi et ærlig bilde av hvordan “nyoperert perioden” kan oppleves spesifikt etter en refluks operasjon. For litt av intensjonen min med denne bloggen er jo selvsagt at andre som er i en situasjon der de kanskje må vurdere operasjon kan få et inntrykk av hvordan det kan være med å lese om min erfaring. Samtidig er det viktig å huske på at dette er MIN erfaring og ikke en sannhet som gjelder for alle.
Men nå er nyoperert fasen, og følelsen, over for min del og jeg er klar for å spre mine vinger og å ta fatt på livet igjen.
Håpet mitt er nemlig at operasjonen har fjernet de begrensningene jeg hadde på grunn av de intense magesmertene det siste halvannet året før operasjonen og at jeg nå kan nyte hver dag. Og ikke minst sette pris på hver eneste dag og de små, og store, øyeblikkene.
Det er så mye jeg har lyst til å gjøre og oppleve. Kanskje får jeg sjansen nå?