Men etter å ha lest en artikkel på tv2.no i går så er det kanskje mange som føler det annerledes. Faktisk føler mange uføre på den skammen hver dag og det er ikke greit. Men det vil aldri bli bedre hvis vi tillater at uvitende, arrogante huleboere stigmatiserer og generaliserer oss. Da må vi snakke om hvordan det faktisk er å leve som ufør, og vi må snakke høyere enn de nevnte huleboerne.
I hovedsak generaliseres vi alle ned til en gruppe late løgnere og svindlere i en Facebook gruppe. Og jo da, det finnes nok en og annen blant alle landets uføre som er nettopp det. Akkurat slik de finnes blant arbeidstakere og arbeidsgivere!
Det finnes lærere og barnehageansatte som forgriper seg på barn. Det finnes politifolk som ruser seg på illegale stoffer. Det finnes fengselsbetjenter som stjeler. Jeg kunne ramset opp alle de yrkesgruppene jeg kommer på og samtidig nevnt hvordan enkeltindivider i de ulike jobbene er både late, løgnere og svindlere. Det finnes uærlige arbeidstakere, og arbeidsgivere, akkurat slik det finnes uærlige mennesker som har lurt til seg en uføretrygd. Det finnes enkelt og greit en del uærlige mennesker i verden, punktum.
Men så har du alle oss andre. Vi som ikke er uærlige. Vi som gråter over tapt arbeidsevne og har reelle og alvorlige helseproblemer. Dere som jobber hardt hver eneste dag uansett hvor sliten dere er for å forsørge dere selv og familien. Og så det som vi har felles enten vi er ufør eller i jobb, vi som betaler vår skatt og på den måten er med på å opprettholde velferdsstaten. For mange ser ut til å glemme at det betales skatt av uføretrygden også. Og for mange av oss er den skatten det lille bidraget vi har å gi fellesskapet og tro meg når jeg sier at de fleste av oss bidrar med glede!
De fleste av oss hadde vært villig til å gjøre hva som helst for å klare og jobbe. For å få være en del av samfunnet. For å bidra. Men vi klarer ikke det. Og de færreste av oss spekulerer i hvor mye vi kan jobbe utenom trygden for å ikke miste trygd, for vi er for syk til å fungere i jobb i det hele tatt. Og så er det noen som faktisk klarer å jobbe litt og de applauderer jeg. Kudos til deg for at du bidrar med det du har helse og overskudd til å bidra med. Du kunne jo valgt å bare motta trygden din og heller bruke overskuddet på reiser, fest og moro. Det perspektivet er det visst ikke interessant å se det i.
Jeg kan si mye om det å være kronisk syk og det å være ufør og når det nå blir gjort endringer her på bloggen neste uke så skal jeg skrive mye om begge deler!
Jo da, jeg skriver mye om de gode dagene eller de gode øyeblikkene i løpet av en dag, men så hører dere ikke noe om alle de dårlige. Det skal det bli en forandring på nå! Jeg skal skildre den uføre hverdagen på bloggen jeg. Jeg skal male et bilde av kronisk sykdom for deg jeg, så du kanskje en gang i fremtiden evner å forstå at det å være syk, det er en fulldøgnsjobb i seg selv!
-Cecilie
Fint innlegg. Vi er mange her som ikke arbeider lenger på grunn av ulike helseutfordringer. Jeg måtte gi meg rett før jul 2021. Ennå savner jeg drt gamle livet mitt nesten hver dag, selv de dagene jeg ikke orker noe.
Takk:) Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Ønsker deg en fin helg 🙂