Før har høytider, ferier og bursdager alltid vært et problem som har stått i veien for den nye livsstilen jeg har begynt på. Eller har forsøkt å begynne på er kanskje mer riktig å si. For jeg har stått sånn fast i alt eller ingenting mentaliteten at hver gang det har kommet “noe i veien,” som en bursdag eller en høytid som jul eller påske så har jeg tenkt at da kan jeg like godt vente med å begynne til neste uke eller, da er det ikke vits i å begynne enda. Egentlig bare dårlige unnskyldninger for å slippe å ta de nødvendige takene for å bli sunnere. For merkelig nok så vil liksom ikke kroppen det.
Har du vendt den til mye feit mat og sukker, ja så er det den vil ha. Og alt som kan brukes som unnskyldning for å fortsette litt til, brukes for alt det er verdt.
Heldigvis har jeg kommet meg ut av den vonde sirkelen og jeg frykter ikke lengre påsken. Ei heller jul eller ferier. Ikke er det et problem at det dukker opp bursdager innimellom alt dette heller. Hvorfor? Fordi jeg vet at 80% av tiden, om ikke mer, så spiser jeg sunt.
Jeg teller kalorier og jeg tracker macroer, ikke for å passe på at jeg ikke spiser for mye, men for å passe på at jeg får i meg nok. For når du velger mat som er hensiktsmessig for kroppen, som faktisk gir næring og metter lenge, da er det ikke alltid like lett å få i seg nok hverken kalorier, proteiner eller annet. Og ironisk nok er det viktig å få i seg nok kalorier. Mange sitter fortsatt fast i tanken om at minst mulig er best og nettopp derfor mislykkes de gang på gang. Jeg kommer til å snakke mer om dette fremover, men lov meg at du husker på at jeg bare er et menneske som har prøvd og feilet en haug med ganger før jeg endelig knakk koden, og at jeg slett ikke har noe faglig kompetanse hverken når det gjelder trening eller kosthold. Jeg er bare et enkelt menneske som har gått fra å ha det dritt til å etter hvert begynne å bli “fit,” og jeg elsker det! Klart jeg vil dele det med deg som ikke er kommet dit enda.
Men tilbake til påsken!
Nettopp fordi at jeg er så nøye med hva jeg spiser mesteparten av tiden så er det rom for å spise litt annerledes i påsken. Mange ville kanskje valgt å skrive “kose seg litt ekstra” i påsken, men jeg syns det er trist å assosiere det å kose seg med å spise usunt. Jeg foretrekker å si at jeg spiser litt annerledes. For jeg koser meg med hvert eneste måltid jeg spiser, hver dag. Og det er ikke alle tidligere anorektikere forunt å kunne si! Men jeg gjør virkelig det. Noe av det aller beste jeg vet, et måltid jeg koser meg skikkelig med, er gresk yoghurt med honning, korn og bær. Jeg elsker det og det er en del av mitt vanlige, hverdagslige kosthold.
Så er det jo ikke sånn at bare fordi jeg spiser litt annerledes nå i påsken så tar jeg helt av og bare spiser usunt. Absolutt ikke. Det er noe den gamle meg hadde gjort, for da hadde jeg tenkt at om jeg likevel skulle spise smågodt på kvelden så var jo alt ødelagt den dagen så da kunne jeg likevel utnytte det til det fulle. Men fordi jeg har kommet meg ut av den spiralen hvor “alt eller ingenting” styrer valgene jeg tar, så trenger jeg ikke å frykte påsken og det den fører med seg av annerledes kost enn det jeg vanligvis spiser. Og selv om det kan være vanskelig å tro, så kan du komme dit du også. Jeg lover!
Klem Cissi