Endelig er dagen kommet. Jeg kan begynne å spise igjen!!! Du aner ikke hvor mye jeg har gledet meg til denne dagen. Men vil jeg klare det?
For vi kommer alltid tilbake til det samme når det gjelder meg. Vi kommer alltid tilbake til angst. Og er det en ting jeg har kjent mye på i dag, så er det nettopp angst. Angst for å spise. En veldig rar følelse egentlig, å sitte der med yoghurten i fanget og virkelig ha lyst til å smake på den, men rett og slett ikke fysisk klare å føre skjeen opp til munnen fordi jeg er så redd for følgene det kan få.
Det er ikke det at det kan være vanskelig eller ubehagelig å svelge som skremmer meg. Jeg er redd for hva som skjer når magen får noe nytt å jobbe med. Altså, jeg har spist yoghurt til frokost i mange år jeg, men det er første gangen magen min får noe annet å jobbe med enn suppe eller næringsdrikk siden operasjonen. Hvordan vil den reagere? Blir jeg kvalm? Kommer jeg til å brekke meg? Det er noen likhetstrekk mellom den operasjonen jeg har gjennomgått og en slankeoperasjon og jeg har sett mange nok episoder av slankeoprasjon doktoren på TLC til å vite at den første tiden etter en slankeoperasjon innebærer å kaste opp igjen alt man prøver å spise. Vil det være sånn for meg og? Jeg må prøve å rasjonalisere situasjonen litt for meg selv. For jeg må komme over denne frykten for å spise.
I løpet av den første uken etter operasjonen skjedde det aldri at jeg brakk meg etter å ha spist. Selv om jeg bare spiste flytende så fikk jo likevel magen noe å ta i mot og holde på og det gjorde den. Det gikk helt fint, fra første skje suppe jeg spiste. Det er med andre ord ingenting som tilsier at magen skal slå seg vrang på grunn av litt yoghurt. Okei, ta en liten skje og se hva som skjer.
For første gang i mitt liv har jeg prøvd å tygge yoghurt. Jeg må jo bare smile litt oppgitt av meg selv. Men jeg fikk skjeen i munnen og jeg fikk svelget den lille dråpen yoghurt jeg våget å innta, og det gikk helt fint. En skje til. Litt mer yoghurt på denne gangen. Svelge det uten å tenke. Det gikk jo fint det og! Men jeg er fortsatt redd for å bli kvalm så jeg tar det med ro. Tar en pause etter skje nummer to før jeg våger meg på to små skjeer til. Pause. Og så to til.
45 minutter tok det meg å spise frokost i dag og på de 45 minuttene fikk jeg trolig i meg en mengde som tilsvarer noe sånt som to strøkne spiseskjeer med yoghurt. Men jeg fikk det i meg, uten å bli kvalm, og uten å sitte med angst i etterkant så jeg vil absolutt si at dette var en god start.
Utfordringen nå blir å våge og variere hva jeg spiser. Jeg kan ikke leve på vanilje yoghurt fremover fordi den nå er “trygg.” Jeg skal nok klare å finne andre alternativer også. Gå gjerne inn og følg Facebook siden min om du vil ha mer daglige oppdateringer og følge veien min videre. Etter hvert som formen min kommer seg nå så vil det bli mer aktivitet på siden. Håper å se deg der!
