Jeg hadde ett eneste mål for denne uken her og det var å ikke gå ned 4 kilo denne uken også. Det har jeg klart. I løpet av uke to har jeg bare gått ned to kilo og det er jeg godt fornøyd med. Jeg klarer fortsatt bare å spise små porsjoner, men de er blitt større enn de var og jeg passer på å spise hver tredje time selv om jeg fortsatt ikke kjenner så veldig på sultfølelse. Jeg byttet ut melk med fløte i kaffen. Jeg har drukket cappuccino med god samvittighet hver morgen og jeg har så absolutt ikke spart på sausen på middagen. Små grep jeg valgte å gjøre rett og slett for å tilføre ekstra kalorier så vekten ikke skulle fortsette å rase. Jeg er litt bekymret for det store og raske vekttapet med tanke på at jeg også har gallestein. Vi vet jo at stort og hurtig vekttap kan gi gallestein og jeg har absolutt ikke plass til flere av de! Jeg er ikke klar for gallesteinsanfall og en eventuell operasjon av galleblæren nå. Ikke nå, ikke noen sinne faktisk. Så spørs det med min flaks da….. Men uke to har vært en mye bedre uke enn første uken var. Faktisk våget jeg meg ut på besøk denne uken. Kjørte safe da, og dro på besøk til mamma. Spiste is og koste meg, men var helt utkjørt når jeg kom hjem, jeg innrømmer det.
Kvalmen kommer fortsatt over meg i perioder og det hender at jeg må ta kvalmestillende enda, men jeg er mye mindre kvalm nå enn jeg var forrige uke. Takk og pris for det! Tror jeg har normal hvilepuls igjen nå på grunn av det.
Smertene kommer seg fra dag til dag. Nå er det verst om morningen, like etter jeg våkner. Det er akkurat som om jeg stivner litt til i operasjonsområdet etter å ha ligget i ro de timene om natten og da verker det en del utover formiddagen. Men det er ikke verre enn at jeg fint lever med det uten å måtte ta smertestillende og det går som sagt over utover dagen. Det hjelper å være i bevegelse.
Den daglige turen ble denne uken til to turer og deretter fort til tre. Det er like mange turer som jeg vanligvis går for dagen, men da pleier jeg jo å ha med meg hundene.
Tror nok det er det jeg savner aller mest nå. Å ta med meg disse to skattene ut på tur, men jeg må nok enda vente to uker før jeg kan gjøre det igjen.
Ellers er det ikke så mye å rapportere om fra uke to egentlig. Det er fortsatt et mareritt å gå på do. Bortimot umulig faktisk, men jeg skal ikke gå i detaljer rundt det. Jeg bare håper det kommer seg.
Søvn er også vanskelig, men det har jeg i grunn alltid hatt problemer med. Tror nok det er ekstra vanskelig nå fordi jeg må ligge på rygg og det hater jeg. Men jeg klarer å ligge en liten stund på høyre side nå da, så kanskje vil det løsne i løpet av uke tre. Venstre side er det fortsatt umulig å ligge på, det gjør fryktelig vondt.
Det er altså fortsatt et stykke vei igjen før jeg er helt oppe og går, men nå er jeg enda en uke nærmere og forhåpentligvis vil det fortsette å bli bedre og bedre for hver dag som går. Jeg har fortsatt troen!
God helg 🙂
