Jeg skal gjøre bloggen til arbeidsstedet mitt skrev hun i forrige innlegg, og så ble det stille… Og sånn er det av og til. Livet, med sine utfordringer, kommer i veien og det som har stått i veien for meg de siste dagene er i grunn det jeg vil snakke om i dette innlegget.
Søvn…. Eller mangel på søvn da. For jeg sliter med å sove. Har hatt det sånn siden slutten av barneskolen. Har gått i ulike behandlinger for å få hjelp med søvnen siden jeg var 17. Men ingenting har hjulpet.
Jeg har vært gjennom kognitiv behandling, traume behandling, søvnsenter, og en søvnbehandling på DPS for mange år siden som jeg ikke husker hva heter. Smerteklinikken har vært inne i bildet. Overvektsklinikken like så. Men jeg er like langt. Jeg klarer ikke å sove. Ikke ordentlig i hvert fall. Og søvn er jo en sånn ting som bør være en del av en sunn livsstil, men som jeg rett og slett ikke klarer å endre. Jeg må bare akseptere at det er sånn, uten å bruke det som unnskyldning for å “slække” på andre viktige ting. Som trening f.eks. Det kan være ganske så utfordrende å gå på trening når jeg har vært våken i 30 timer, men jeg gjør det. Og jeg føler meg veldig mye bedre etterpå. Det er aldri den treningsøkten du gjennomfører du angrer på!
Eller kostholdet. Søtsuget kan føles uutholdelig etter en våkenatt, men jeg gir ikke etter. Skylder ikke på behov for sukker fordi jeg er så trøtt. Selv om det er sykt vanskelig å stå i mot av og til. Det er aldri den sjokoladen jeg ikke spiste jeg har angret på…..
Så er det jo heldigvis ikke sånn at jeg går våken flere døgn i strekk. Før gjorde jeg det. Før jeg klarte å akseptere at dette ikke vil endre seg. Etter hvert fikk jeg også diagnosen insomnia. Det var bare å akseptere den på lik linje med mine andre diagnoser og gjøre nødvendige tilrettelegginger i hverdagen for å ikke påvirkes mer enn nødvendig av diagnosen. Så jeg har sluttet å tenke på hva andre tenker om at jeg noen dager ikke står opp før kl 13 eller 14. Jeg sovnet gjerne ikke før i 8-9 tiden den morningen og jeg trenger søvn jeg som alle andre.
Andre dager sovner jeg i 22 tiden på kvelden, men da våkner jeg i 2-3 tiden igjen og er i gang med dagen min før klokken har blitt 4 på morningen. Mitt søvnmønster er å ikke ha et mønster.
Poenget mitt er at det er viktig å akseptere de tingene du ikke kan endre på og heller gjøre det beste ut av situasjonen slik den er. Ikke bruk det som en unnskyldning til å ikke ta fatt på den livsstilsendringen. Finn løsninger og tenk på hele bildet. Kanskje er den ene tingen du ikke klarer å endre litt ødeleggende, men i det store og det hele vil du likevel gå fremtiden i møte med bedre helse enn i dag om du bare setter i gang med de endringene du kan gjøre. Husk at selv små dråper til slutt fyller et glass. Tålmodighet er nøkkelen.
Men i kveld er jeg trøtt så nå skal jeg legge meg, i håp om å være uthvilt til morgendagens treningsøkt.
– Klem Cissi
