MIN INDRE DEMON

Noen snakker om en engel på ene skulderen og en djevel på den andre. Noen snakker om styggen på ryggen. Jeg for min del, har en indre demon som min absolutt største fiende. En demon med alt for mye makt.

Jeg har ikke egentlig veldig mange drømmer og ønsker i livet, men jeg har noen få, store og den største av de alle er og har alltid vært å skrive. Jeg har et sterkt ønske og en stor drøm om å bli en fantastisk forfatter som skriver godt nok til at det treffer et bredt publikum og ikke minst at det jeg skriver kan gjøre en forskjell for mennesker. Men for å bli god på å skrive så må jeg jo kanskje øve på det da. Jeg må skrive, prøve å formidle et budskap slik jeg ønsker å formidle og våge å la folk lese det jeg skriver. Våge å gjøre meg sårbar for kritikk, enten den er konstruktiv eller personlig. Det har jo vært drivkraften min bak hver eneste blogg jeg har opprettet. Men så kommer denne indre demonen inn i bildet og overtar hele tankemønsteret mitt da.

“Du får det ikke til! Hvorfor skulle noen ville lese det dritet du skriver? Hvem tror du at du er som kan påvirke noen på noen som helst måte med amatørskrivingen din? Du kan bare gi opp!” Og jeg lytter. Og blir usikker. Og, som de fleste av dere vet, gir til slutt opp og sletter bloggen. Fordi jeg føler meg dum som blogger. Min indre demon forteller meg at jeg er dum som prøver, jeg oversetter det til at alle ser på meg som dum fordi jeg skriver blogg og for å unngå det ubehaget så sletter jeg bloggen. Da er jeg plutselig ikke en som prøver å skrive bra lengre og min indre demon holder kjeft. Da har han ingenting å komme med. Helt til drømmen igjen tar over og jeg lager en ny blogg. Da er han i gang igjen. Som nå, mens jeg sitter her og skriver dette. Men jeg har vært temmelig flink å overhøre han denne gangen og er nesten litt stolt over hvor lenge jeg har klart å ha denne bloggen og ikke falt for fristelsen til å slette den. For tanken har vært der. Mange ganger, tro meg. Men heldigvis har jeg klart å stå i mot.
Det er kanskje vanskelig å se sammenhengen nå, men det at jeg nå klarer å stå i mot og å overhøre min indre demon har stor sammenheng med den reisen jeg la ut på når jeg begynte å trene. Hvordan det har seg skal jeg fortelle mer om i et senere innlegg, men trening handler om så mye mer enn bare fysisk styrke og utholdenhet og det er en av de tingene som jeg nå har et dypt ønske og en stor drøm om å skrive om og å nå ut til folk med. Så får min indre demon (og eventuelt andre) le av meg fordi jeg skriver blogg da. Jeg velger å følge drømmen og gjøre det jeg kan for å bli god nok til å kunne realisere den og det har jeg tenkt til å gjøre her på bloggen!
Dersom du vil følge meg på reisen er du hjertelig velkommen og jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger, både positive og negative!

Klem Cissi