I prosessen frem til det ble avgjort at jeg trengte operasjon så måtte andre ting først utelukkes. En av de tingene var irritabel tarm (IBS). For å utelukke dette måtte jeg følge lavfodmap dietten i 6 uker. Dersom smertene i magen ble bedre av dette så var det sannsynligvis IBS som forårsaket alle plagene mine.
For å gå i dybden om IBS og lavfodmap måtte jeg skrevet en hel bok så det skal jeg ikke gjøre, men IBS er ikke en matintoleranse. Det var med andre ord ikke en potensiell matintoleranse jeg ble utredet for når jeg ble satt på lavfodmap dietten. Og ikke hjalp den på plagene mine heller så IBS kunne strykes fra listen.
Så har jeg som kjent også Ulcerøs Kolitt (UC). Det er heller ikke en matintoleranse. Bortsett fra mat som er sterkt krydret med chili så kan jeg spise akkurat som jeg vil i forhold til min UC. Det er absolutt ingen matvarer som trigger den. Chili gjør heller ikke det, men jeg får smerter i tarmen i et døgns tid hvis jeg spiser det så jeg lar ganske enkelt være. Men bare for å ha gjort det klart, det at jeg får vondt i magen av å spise chili betyr ikke at den trigger UC’en. For at jeg skulle kunne sagt det måtte chili ha forårsaket at inflammasjonen blusset opp slik at jeg ble springende på toalettet i tide og utide, og at jeg i verste fall fikk et oppbluss med blodig avføring som måtte behandles. Det får jeg heldigvis ikke verken av chili eller noe annen mat. Oppblussene kommer og går uavhengig av kosthold.
Jeg får av og til spørsmål fra venner eller bekjente om hvordan jeg har det etter operasjonen og når jeg sier at jeg har det bra og er kvitt plagene så er det noen som følger opp med å stille spørsmål som “ble du kvitt matintoleransen med en liten operasjon?” Svaret på det er nei, for jeg har aldri hatt en matintoleranse og har derfor heller aldri blitt behandlet for det på noen måte.
Et annet spørsmål jeg ofte får er “er du helt frisk i magen nå da?” Igjen er svaret nei. Jeg har fremdeles UC og den må jeg fortsette å leve med, noe jeg gjør uten problem. For å si det veldig forenklet så har jeg operert magesekken, UC sitter i tykktarmen og endetarmen og påvirkes på ingen måte av inngrepet i magesekken.
Noen uttrykker også forundring over at jeg plutselig kan være helt smertefri ved hjelp av en “liten” operasjon.
Jeg kan til en viss grad forstå at det kan virke litt mirakuløst når jeg ser tilbake på hvor utrolig dårlig jeg var før operasjonen, men hvis vi tenker på hva som ble gjort under operasjonen så er det ikke så rart likevel.
En stor del av magesekken min hadde sklidd opp over lukkemuskelen min slik at lukkemuskelen sto åpen hele tiden og magesekken lå i klem. Det forårsaket at syre fra magesekken hadde fri bane oppover i systemet mitt, noe som i seg selv er smertefullt, i tillegg til at magesekken lå i konstant klem. Det at magesekken lå sånn i klem gjorde at den ikke tømte seg som den skulle når jeg spiste. Som en følge av mellomgulvsbrokket (som enkelt forklart er betegnelsen på den delen av magesekken som har sklidd opp) fikk jeg altså forsinket tømming av magesekken. Veldig forsinket, og det igjen førte til en konstant betennelsestilstand i magesekken. Og sist, men ikke minst, den konstant åpne lukkemuskelen ga jo også fri adgang til luft i systemet. Det kan være sykt smertefullt det også!
Alle disse faktorene, magesekken i klem, forsinket tømming, betennelsestilstand og luft var årsak til de ubeskrivelige smertene jeg opplevde hver gang jeg prøvde å spise. Men med operasjonen så ble disse faktorene eliminert. Magesekken ble trukket ned på rett plass og sydd fast der den skal være, i prosessen med å trekke ned magesekken ble det også laget en såkalt ventil av deler av magesekken som nå fungerer som lukkemuskel og magesekken ligger ikke lengre i klem. Altså får magesekken nå jobbe som den vil og magesyren holder seg der den skal. Luft har heller ikke fri adgang lengre. Summen av dette blir da at jeg er smertefri så ja, en “liten” operasjon gjorde meg helt smertefri fra de smertene som var forårsaket av mellomgulvsbrokket og jeg er evig takknemlig for at jeg etter 18mnd med et rent helvete endelig fikk den hjelpen!
