Som nevnt tidligere er det stadig mennesker som tar kontakt med meg for å spørre meg om operasjonen og hvordan jeg har det nå i etterkant. De aller fleste som tar kontakt er mennesker som selv skal opereres eller som vurderer det. Noen tar også kontakt i fortvilelse fordi de ønsker operasjon, men ikke får det. For den gruppen er det dessverre ikke så mye jeg kan gjøre annet enn å dele min erfaring og den informasjonen jeg selv fikk i forbindelse med denne operasjonen om hvorfor de ikke gjennomfører den før det ansees som nødvendig.
Når det gjelder den gruppen som skal eller vurderer og opereres så har jeg litt flere svar og det er spesielt ett spørsmål som går igjen hos nesten alle som tar kontakt. De vil vite om jeg kan spise og drikke som normalt. Jeg vet at jeg har sagt mye om dette før, men siden det ser ut til å oppta så mange mennesker velger jeg å skrive et eget innlegg om dette temaet.
Nå kan det meget vel være at jeg har vært ekstremt heldig med utfallet av denne operasjonen. Jeg kan nemlig spise som normalt, alt fra donuts til biff. Men det har måttet gå seg litt gradvis til. La oss ta det fra starten av for sikkerhetsskyld.
Det første døgnet etter operasjon fikk jeg verken spise eller drikke. Jeg fikk væte leppene med en svamp ved behov, men det var alt. For så vidt ikke noe problem da formen var elendig likevel.
Etter det første døgnet fikk jeg gå over på flytende føde, som suppe og buljong. De første par gangene jeg skulle prøve å spise suppe var jeg kjempe redd og fikk bare i meg et par tre spiseskjeer. Jeg var livredd for at jeg skulle reagere med kvalme på at det kom mat ned i en magesekk som var operert og derfor turte jeg nesten ikke spise. Men jeg skjønte fort at den beste medisinen mot kvalme var nettopp å spise så det gikk ikke lange stunden før jeg satte pris på hver skje med suppe jeg fikk i meg.
Etter en uke med suppe fikk jeg gå over til å spise most mat. De neste to ukene var det det som sto på menyen. Baby mat rett og slett. Jeg opplevde ingen problemer med å svelge denne maten, men jeg tok ekstremt lite mat i munnen av gangen. Hadde jo hørt at det var helt vanlig at mat satte seg fast i overgangen spiserør/magesekk etter denne operasjonen.
Når jeg da etter tre uker endelig kunne begynne å spise vanlig mat var jeg rimelig nervøs hver gang jeg skulle prøve noe “nytt.” Nytt i den forstand at det var første gang jeg spiste det etter operasjonen. Og i begynnelsen var det litt ubehagelig fordi jeg kjente at maten passerte litt seint, men jeg fikk aldri følelsen av at den satt fast på noen måte og etter hvert som tiden har gått så tenker jeg mindre og mindre over at jeg er operert når jeg spiser. Med det mener jeg at jeg ikke lengre tenker over hvor store biter jeg tar av hva enn det nå er jeg spiser og jeg tenker ikke over om jeg har tygget maten godt nok før jeg svelger. Jeg bare spiser, enkelt og greit. Og frem til nå har det gått helt fint. Jeg har enda ikke funnet en eneste matvare jeg ikke klarer å spise eller som gir meg ubehag på noen måte når jeg spiser.
Så var det drikke da. Det har tatt lengre tid, men det har aldri vært problematisk. Men for å ta det mest vanlige spørsmålet først. Ja, jeg kan drikke akkurat det jeg har lyst på. Jeg kan drikke brus som jeg vil og jeg kan drikke alkohol. Alkohol drikker jeg i veldig liten mengde hvis jeg skal drikke det, men det handler mer om min angst for å bli dårlig enn noe annet. Den angsten har nemlig blitt en hel del verre etter denne operasjonen, men det får vi snakke om en annen gang. Men la det være sagt, det gikk noen uker etter operasjonen før jeg turte å prøve meg på brus og enda noen uker etter det før jeg turte å nippe til en pæresider.
Selv om jeg kan drikke hva jeg vil, kan jeg ikke helt drikke som jeg vil. Hvis jeg f.eks har vært ute og gått tur i høyt tempo en varm dag så kan jeg ikke bare styrte nedpå et glass kaldt vann når jeg kommer inn. Jeg må ta små slurker og jeg klarer ikke mer enn to små slurker etter hverandre før jeg må ha en pause. Det er som om “ventilen” som erstatter lukkemuskelen min låser seg etter to slurker og da trenger litt tid før den åpner seg og kan ta i mot mer væske. Det er slett ikke sikkert at det er tilfelle, men det er slik det føles.
Basert på min erfaring er derfor svaret på spørsmålet “alle” stiller meg, et klart og rungende JA. Jeg kan spise og drikke som normalt etter operasjonen, men det betyr ikke at jeg på noen måte kan garantere at det blir slik for deg dessverre. Jeg vet at mange opplever problemer med å svelge, at de ikke får rape, luftsmerter og det ene med det andre etter denne operasjonen. Jeg vet at mange angrer på at de lot seg operere i det hele tatt. Men, jeg vet også at mange aldri har angret en dag på at de lot seg operere og at mange opplever få og ubetydelige eller ingen komplikasjoner i etterkant av operasjonen. Jeg er så heldig at jeg er en av de. Jeg er evig takknemlig for at jeg ble overtalt av legene til å la meg operere og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har angret en eneste dag. Jeg opplever ingen komplikasjoner eller ubehag som følge av operasjonen, jeg har ingen problemer med å rape og har derfor heller ikke noen problemer med luftsmerter. Jeg for min del føler på mange måter at jeg fikk livet tilbake med denne operasjonen så når du spør meg om jeg anbefaler operasjonen så må jeg, basert på min egen erfaring si ja. Men det er viktig for meg å understreke at jeg bare kan gi deg et svar nettopp basert på min egen erfaring og at det dessverre ikke er noen garanti for at du vil få et like bra resultat. Likevel tror jeg at for mange så er operasjon den absolutt beste løsningen.
