Etter to dager med oppussing var jeg i går plutselig kjempe dårlig igjen. Våknet med sterke smerter i operasjonsområdet og kvalmen var ganske så konstant gjennom hele dagen. De kvalmestillende tablettene måtte frem igjen og jeg lå stort sett på sofaen.
Nå var det heldigvis søndag i går så det var begrenset hva vi kunne gjort uansett, for selv om jeg synes at søndagsstengte butikker og helligdagsfred er noe stort tull så respekterer jeg det.
Om det var tilfeldig at jeg plutselig var dårlig igjen i går, eller om jeg har tatt meg for hardt ut de to dagene jeg har jobbet skal være usagt, men jeg mistenker jo at det er en sammenheng. Selv om jeg må være ærlig og si at jeg ikke har jobbet veldig hardt.
Jeg er ganske ubrukelig når det kommer til praktisk arbeid. Jeg kan fint hjelpe til med å rive ned og skrape bort gammel tapet, pusse en vinduskarm og koste opp alt rusk og rask som ender på gulvet, men omtrent der ender også min evne til å bidra i oppussingsarbeidet.
Lage mat, rydde kjøkkenet og lufte hunder er nok mer Cecilie tilpassete oppgaver. Og kanskje er det like greit for kroppen er tydelig i ulage etter operasjonen enda.
Jeg føler meg heldigvis litt bedre i dag, men jeg er langt i fra bra. Du vet den følelsen av at du ikke orker å stå oppreist for lenge for da føles det som om du vil svime av? Sånn har jeg det. Jeg kan tømme oppvaskmaskinen i en omgang, men så må jeg sette meg ned og hente meg inn igjen før jeg orker å sette inn de fire tingene som står i vasken. Jeg svetter og skjelver, blir svimmel og alt rundt meg føles som om det foregår i sakte film. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er fryktelig ubehagelig.
Ikke forstår jeg at jeg fortsatt skal være dårlig godt ut i uke seks etter operasjonen heller, men det er jeg altså. Jeg bare håper det er forbigående og ikke en komplikasjon som er kommet for å bli…
