Jeg kan ikke fatte og begripe at det har gått over en måned siden operasjonen allerede. Til tross for at jeg har gjort absolutt ingenting disse fem ukene så har tiden flydd. Og godt er det! Nå har jeg det nemlig veldig bra. Veldig mye bedre enn de foregående ukene faktisk.
Dette var meg for fem uker siden. Formen var elendig, smertene store og usikkerheten på om jeg hadde gjort det rette var lammende. I dag er formen ganske så bra, sett bort i fra det jeg tror skyldes vitaminmangel, smertene har nesten sluppet helt taket og jeg er nokså sikker på at det å gjennomføre operasjonen er noe av det smarteste jeg har gjort. Jeg har enda ikke kjent antydning til smerter i forbindelse med måltid slik jeg gjorde hver gang jeg spiste noe før operasjonen. Porsjonene med mat er nå på størrelse med en barneporsjon og jeg kan spise hele porsjonen helt uten problemer. Før operasjonen fikk jeg ikke i meg så mye før smertene satte inn og jeg som oftest bare måtte gå og legge meg fordi jeg ble så dårlig. Med forbehold om at jeg tar gledene på forskudd her så tror jeg jammen meg at operasjonen var løsningen på problemet og at jeg igjen kan kose meg med måltidene. Spesielt nå som det ikke lenger er så nervepirrende å spise. Jeg sitter ikke lengre med hjertet i halsen og er livredd for at maten skal sette seg fast i spiserøret når jeg spiser. Etter to uker med vanlig mat har jeg ikke opplevd problemer med å svelge en eneste gang. Og jeg har utvidet horisonten når det kommer til mat ganske så bra i løpet av denne siste uken.
Jeg våget meg til og med på litt skikkelig junk food. Ikke fordi at det var et mål i seg selv å kunne spise det, men fordi at det var noe av det verste jeg kunne spise før operasjonen. Ikke bare fikk jeg store smerter i magen av det, men det var også vanskelig å svelge på grunn av brokket jeg hadde så jeg måtte jo teste ut hvordan det var å spise det nå etter operasjonen. Og det gikk så fint så. Riktignok fikk jeg bare i meg ? av burgeren og orket ikke noe av pommes frittes’en, men jeg hadde ingen problemer med å svelge maten og ingen smerter etter jeg hadde spist. Jeg har også spist salat, egg og spaghetti for å nevne noe, alt uten et eneste problem. Og selv om jeg fortsatt tar små biter og tygger frustrerende lenge før jeg svelger maten så bruker jeg ikke lengre hele evigheten på å spise et måltid. Ting er i ferd med å normalisere seg og det føles utrolig godt.
Kvalmen ser ut til å være et tilbakelagt kapittel endelig, men angsten har satt seg på en måte jeg ikke har opplevd før så den følger meg hvor enn jeg går om dagen. Forhåpentligvis slipper den taket etter hvert den også, med litt egeninnsats fra meg.
Uke fem har altså vært en god uke, med lite smerter og en hverdag som er så godt som tilbake til normalen. Det passer jo veldig bra med tanke på oppussingen vi skal i gang med for alvor fra i dag av.
