IBD- inflammatory bowel disease eller inflammatorisk tarmsykdom på norsk. Jeg har IBD, nærmere bestemt Ulcerøs kolitt og det er bokstavelig talt noe dritt. Jeg ble syk i 1998 og hadde mine utfordringer helt fra start, men i 2010 ble jeg så syk at jeg til slutt endte opp på AAP før jeg i 2016 ble 100% ufør.
Det å bli tvunget ut av arbeidslivet, helt ufrivillig, gjør noe med deg som menneske. Det gjør noe med identiteten din og, i hvert fall for mange, gjør det noe med selvfølelsen din.
Du føler deg verdiløs. Ubrukelig. Usynlig.
Hverdagen kan føles både innholdsløs og meningsløs. Det er en skikkelig dritt følelse. Men den trenger ikke vare!
Jeg har skrevet om betydningen av IBD for meg selv. For meg står det for Ikke Bare Dritt.
Ofte kan livet med IBD føles veldig dritt, men jeg nekter å fokusere på det. Jeg har så utrolig mye bra å fokusere på at jeg rett og slett ikke har plass til det negative. Og jo bedre jeg har det med meg selv mentalt, jo bedre har tarmen min det.
Jeg er fortsatt 100% ufør, men jeg føler meg ikke lengre ubrukelig eller verdiløs. Selvbildet mitt kan fortsatt bli bedre, men jeg ser meg selv med et mye mer positivt blikk nå enn for bare et år siden. Hvorfor? Fordi jeg var så heldig å snuble over en arbeidsgiver som vågde å satse på meg og ansette meg fast selv om jeg er kronisk syk. Jeg var så heldig å snuble over en stilling som er så liten og som utgjør så få timer om gangen at jeg er fult i stand til å utføre jobben min på tross av sykdommen min. Og her kommer det beste; Jeg har fått det så mye bedre med meg selv psykisk etter jeg begynte å jobbe at jeg føler meg bedre enn noen gang siden jeg fikk diagnosen og nå ønsker å jobbe mer om muligheten skulle by seg. Det hadde jeg aldri trodd at var mulig.
Med tanke på hvor syk jeg har vært så er det nesten uforståelig for meg at jeg nå er i fast jobb. Riktignok i en 5% stilling, men jeg er i fast jobb og jeg har allerede blitt forespeilet muligheten til å bli kurset så jeg kan ta på meg andre arbeidsoppgaver. Og det kommer jeg selvfølgelig til å ta i mot.
Jeg tror jeg har ekstremt mye bra i vente i nærmeste fremtid og jeg elsker livet mitt akkurat nå. Hadde noen fortalt den gamle meg som lå på sofaen med potetgull skålen på magen og smågodt skålen på bordet, at jeg skulle begynne å leve livet til det fulle igjen og attpåtil bruke utsagn som “jeg elsker livet mitt,” ja da hadde jeg ledd høyt av de. Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg noen gang vågd og en gang håpe på å komme dit jeg er i dag. Hvordan jeg kom hit skal jeg fortelle deg mer om i kommende innlegg.
Klem Cissi
