I går hadde min kjære bursdag og det ble feiret både lørdag og i går.
Det er nemlig tradisjon at vi er på førjuls middag hos en kamerat i forbindelse med Birte sin bursdag. Da blir vi servert svineribbe og noe godt i glasset. Det er alltid like koselig. Og siden det er pinnekjøtt som er den tradisjonelle julemiddagen for min del, så ødelegger det ikke julemiddagen heller. For jeg er litt sånn at pinnekjøtt vil jeg helst glede meg helt til julaften med å spise. Men svineribbe går bra!
Og i år gikk det enda bedre enn i fjor. For selv om jeg for lengst hadde kommet meg etter operasjonen og ikke ble dårlig når jeg spiste på fjorårets middag, så var jeg fortsatt engstelig for å spise i fjor. Det er jo en kjent sak at man kan ha svelgeproblemer etter en refluks operasjon og jeg var så livredd for at det skulle oppleves som om halsen var for trang når jeg svelget mat at jeg brukte evigheter på en liten porsjon.
På mange måter er det litt dumt at det ikke er sånn lengre, for jeg holdt i hvert fall vekten den gang når jeg spiste så sent og ble mett av små porsjoner nettopp fordi jeg tok meg så god tid. Sånn er det nemlig ikke lengre.
Jeg tenker ikke over at jeg spiser lengre. Jeg har ingen problemer med å svelge så det å spise sent og tygge maten i hele evigheten, det har liksom gått over av seg selv. Nå spiser jeg av hjertens lyst, helt uten å stresse.
Men det å kunne spise opp det jeg har forsynt meg med. Det å kunne spise seg mett og kose seg i middagsbesøk, det var ingen selvfølge for meg for to år siden. Jeg var med på middagen da og, men endte fort opp på sofaen fordi jeg fikk så vondt i magen når jeg spiste.
Lenge fryktet jeg at det bare var noe jeg måtte leve med så jeg er evig takknemlig for at det ble bestemt at jeg måtte opereres. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen, jeg fikk livet tilbake etter den operasjonen og jeg har ikke angret en dag.
Jeg setter sånn pris på og igjen kunne kose meg med god mat og jeg setter minst like stor pris på å kunne nyte et glass vin eller to til maten igjen. At vekten har gått litt opp igjen prøver jeg og ikke fokusere så mye på. Nå er jeg jo frisk nok til å trene og har absolutt alle forutsetninger for å kunne få vekten ned igjen der jeg vil og å holde den der. Det blir mitt neste prosjekt. Ut november måned er det gruppetime challenge som gjelder!
– Cecilie
