Jeg hadde en sånn fantastisk dag i går, jeg har ikke ord. Og ja, vi snakker om trening og vi snakker om gruppetime challenge.
Det handler ikke om å vinne en premie for meg, det handler om å vise fing til angsten, tråkke ut av komfortsonen og gjennomføre det jeg har planlagt. Og det var akkurat det jeg gjorde i går. For jeg har satt meg som mål å fylle hele denne loggboken med signaturer, altså å delta på alle de 25 forskjellige gruppetimene som er oppført i boken. Det betydde at jeg måtte delta på en time som heter basisball athletic, en tung time som er langt over det nivået jeg er på når det kommer til fysisk form.
Men jeg tenkte som så at jeg får gjøre så godt jeg kan og er det noe jeg ikke får til så får det bare stå sin prøve. Så jeg booket timen, angret, vurderte å trekke meg sikkert 100 ganger i løpet av dagen i går, men jeg møtte og jeg gjennomførte. Riktignok var det en øvelse der man skulle hoppe opp på en kasse jeg ikke klarte, men jeg sto jo ikke i ro og så på av den grunn. Nei, jeg gikk opp og ned på den kassen jeg. For meg var det mer enn tungt nok og sykt god trening.
Jeg må berømme instruktøren også. Jeg var på time med henne dagen før og da snakket jeg litt med henne om den basisball timen og hvor redd jeg var for den. For vi snakker ikke litt nervøs her, vi snakker angst i ordets rette forstand. Hun beroliget meg og sa at hun alltid ga alternative øvelser og at jeg var hjertelig velkommen. Og det første hun gjorde da hun kom inn i salen i går var å se meg, smile og sa “du kom, så utrolig bra!” Og gjennom hele timen motiverte hun og heiet på meg. Hun så at jeg ga det jeg hadde selv der jeg ikke klarte å gjennomføre den opprinnelige øvelsen og hun ga meg skryt for det flere ganger i løpet av timen. Hun fikk meg til å føle meg sett og verdsatt for den innsatsen jeg klarte å legge ned i det og det betydde utrolig mye for meg.
Sannheten er at jeg hadde gruet meg til gårsdagen hele uken for jeg hadde lagt opp til et heftig regime med treningen i går. Jeg skulle nemlig være med på fire forskjellige timer, en på formiddagen og tre på kvelden. Og kvelden startet med basisball og så rett på dance aerobic. Jeg fryktet at det var mer enn jeg ville klare, men det gikk overraskende bra. Etter aerobicen hadde jeg 45 minutters pause før det var 30 minutter med basic styrke. Også den gjennomførte jeg med 100% innsats. Det har vært viktig for meg hele veien å vise at jeg gir alt og er der for å trene, ikke bare for å få den signaturen i loggboken. Og det kommer jeg til å fortsette med!
Men nå har jeg deltatt på 23 av 25 timer så jeg er snart i mål hvis alt går etter planen og det føles veldig godt. Det at jeg klarte å gjennomføre gårsdagen ga i hvert fall ny motivasjon. For jeg er ikke bare stolt over at jeg våget å være med på den basisball timen, jeg er kjempe stolt over at jeg klarte å gjennomføre alle timene jeg hadde planlagt og det med 100% innsats som sagt.
Alle de fire forskjellige timene hadde forskjellige instruktører og samtlige instruktører kommenterte hvor flink jeg har vært når de skulle signere loggboken og så hvor mange timer jeg har deltatt på, og det betyr noe. Det er kanskje helt uviktig for de fleste, en ubetydelig prestasjon, men for meg er det evnen til å gjennomføre og å presse meg og å få anerkjennelse for det. Det gjør meg stolt, glad og ydmyk.
– Cecilie