Uke tre har vært en berg-og-dalbane av gode og mindre gode dager. Smertene har avtatt nesten helt, men det er den kvalmen da. Den kommer og går. Etter to gode dager uten noen plager er den plutselig tilbake og jeg føler at ting går helt i gal retning, men så er jeg i fin form igjen neste dag for så å være kjempe dårlig dagen etter der igjen. Forhåpentligvis vil det gå over nå i uke fire for nå orker jeg snart ikke mer kvalme og alt det den fører med seg for meg.
Ellers har egentlig uke tre vært ganske lik som uke to. Jeg spiser fortsatt most mat, men det er siste dagen i dag. I morgen skal jeg begynne å spise helt vanlig igjen, noe jeg ser frem til med skrekkblandet fryd. Med trykk på skrekk egentlig. For jeg gruer meg. Jeg vet ikke enda om jeg har noen svelgevansker etter operasjonen og hvor omfattende de i så fall er. Det går helt fint med most mat så lenge jeg lar det gå litt tid mellom hver skje eller gaffel jeg putter i munnen, men er jeg for rask merker jeg at det hoper seg opp nedover i spiserøret og at det tar litt tid før det passerer gjennom ventilen, men ikke verre enn at det er smått ubehagelig der og da. Forhåpentligvis blir ikke vanskene større av at jeg nå må tygge maten selv før jeg svelger den. Jeg må jo bare huske på å tygge godt, ta små biter og bruke god tid. Jeg gleder meg jo til å kunne spise vanlig mat igjen.
Nå er det faktisk bare en uke igjen så skal jeg være helt rehabilitert etter operasjonen og hverdagen og livet kan gå helt tilbake til normalen. Det jeg gleder meg mest til med det er å ta opp igjen fotograferingen og legge ut på tur med kameraet.
Jeg skal bruke uke fire til å forberede meg og kroppen på å leve normalt igjen. Gjøre de daglige turene litt lengre fra dag til dag, begynne å gå lette motbakker, gå små turer med hundene, spise god mat og bare ta tilbake hverdagen rett og slett. Jeg gleder meg til det altså.
Uke tre har kanskje vært den vanskeligste uken fordi dagene har vært så utrolig uforutsigbare så nå krysser jeg fingrene for at uke fire blir en veldig mye bedre uke. Kanskje får jeg lagt de neglene i løpet av helgen og? Det ble nemlig ikke forrige helg og foreløpig har jeg ikke helt funnet overskuddet til det. Om det skyldes det at jeg fortsatt spiser forholdsvis lite eller om det er fordi kroppen jobber med en helingsprosess skal være usagt, men jeg blir veldig fort veldig sliten og orker da veldig lite. Det håper jeg også at skal komme seg nå.
Jeg spiser fortsatt små porsjoner med mat men de er blitt større enn det jeg klarte å få i meg i løpet av uke to så det går jo fremover, tross alt. Har bare gått ned et kilo denne uken og det er bra. Jeg kan godt gå ned noen kilo til hvis det blir i det tempoet, men å miste flere kilo i uken var ikke noe særlig.
Nå skal jeg gjøre meg klar til første date etter operasjonen og det gleder jeg meg til. En stille og rolig kaffe date ikke for langt hjemmefra, men uansett en date med favorittmennesket mitt og mer enn det ber ikke jeg om. Håper du får en fin helg!