TIL HELVETE MED DEG!

I dag skal det handle om angst! Så er du advart hvis du ikke vil lese sutrete og selvmedlidende blogginnlegg. Men for meg er angst en stor del av hverdagen, enda større nå enn før operasjonen, og er derfor også både et viktig og naturlig tema for meg å skrive om her på bloggen.

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt angst for å kaste opp og etter operasjonen har det blitt mye verre. Det var så utrolig mye fokus på hvor viktig det var å unngå å kaste opp etter operasjonen mens jeg lå på sykehuset at mitt forstyrrete sinn fikk validert at det faktisk er så farlig som jeg alltid har følt at det er. Og av en eller annen grunn så forsterkes denne angsten noe voldsomt når jeg er på spinning timer. Det handler rett og slett om at jeg føler at jeg sitter fast i sykkelen fordi beina er festet i bøylene på pedalene og at jeg dermed vil komme til å kaste opp på gulvet hvis det først skjer. For ikke bare har jeg angst for å kaste opp. Hvis faenskapet først skjer så har jeg angst for å kaste opp på noe også. Det være seg gulvet, sengen, dynen, sofaen, hva som helst annet enn i do, en bøtte eller pose. Hvorfor vet jeg ikke, men på spinning er det eneste jeg tenker på at hvis jeg må kaste opp nå så kommer jeg til å spy på gulvet.

Jeg trenger ikke å trene for å få høy puls i spinningsalen. Det holder i massevis å komme inn der og se spinning syklene faktisk. Men så har det seg sånn nå at treningssenteret mitt har en gruppetime challenge i november der man får premie hvis man klarer å delta på 6, 12 eller 20 forskjellige gruppetimer. Jeg bestemte meg fort for at jeg vil prøve å klare 20 og da måtte jeg altså blant annet delta på en spinningtime. Og det gjorde jeg i dag.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Med bankende hjerte og på grensen til å hyperventilere gikk jeg bort på trening, vel vitende om hva som ventet meg i det jeg kom inn i salen. Men jeg hadde planlagt å gå på spinning i dag og jeg er så møkk lei av at den angsten får styre livet mitt så i dag trakk jeg pusten, hevet hodet og sa til helvete med deg!

Du må bare komme. Du må bare prøve å stoppe meg. Du klarer det ikke! Og det klarte den ikke. Angsten altså. For selv om den var tilstede under hele timen, som heldigvis bare varte i en halvtime, så ikke bare gjennomførte jeg, men jeg ga alt jeg hadde. Er jeg på trening så er jeg der for å trene! Så ikke bare sa jeg til helvete med deg til angsten. Jeg sa det til janteloven og. For det å gjennomføre en spinningtime krever sykt mye av meg, og da mener jeg rent psykisk, og jeg er pokker så stolt over meg selv som møtte opp og gjennomførte. Jeg syns jeg fortjener skryt for det jeg har prestert i dag og selv om ingen andre forstår hvilken prestasjon det er eller gir meg skryt for det så er jeg ikke redd for å klappe meg selv på skulderen og si at i dag har du vært flink. Og ikke bare det. Jeg skal på spinning neste uke også jeg, så jeg får enda en signatur i loggboken for gruppetime challengen. Når jeg først har satt meg et mål, noe jeg sjelden gjør, så har jeg jo lyst til å klare det.

– Cecilie