DET STORE INTET

Categories Blogg

Det blir veldig mye tid til tanker og refleksjon nå mens jeg lever latmannslivet i Spania. Og når jeg ligger på solsengen og stirrer opp i det store intet er det lett å gå seg vill i sitt eget hode.

Det er så lett å bli sittende fast i tanker der jeg ligger. Ikke nødvendigvis vonde tanker. Jeg tenker mye på hvor takknemlig jeg er for denne opplevelsen der jeg ligger med lukkede øyne og kjenner solen varme den forholdsvis bleike huden min.

Annonsørinnhold
Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen
Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Man skulle kanskje tro at jeg var blitt nokså brun nå etter snart tre uker her nede, men som tidligere føflekkreft pasient er det faktor 50 og mye tid i skyggen som gjelder. Gidder ikke ofre helsen bare for å være så brun som mulig når jeg kommer hjem liksom. Tenker mye på det og der jeg ligger på solsengen egentlig. Kan kjenne på en redsel for om jeg kanskje leker med skjebnen. Utsetter jeg meg for fare når jeg tillater meg å nyte de deilige strålene en halvtime her og en halvtime der? Det er tross alt 75% sjanse for tilbakefall av den krefttypen jeg hadde. Men så tenker jeg i neste sekund at shit au, jeg må jo leve mens jeg lever! Hva er vitsen med å leve lenge hvis man aldri lever godt? Og her nede tillater jeg meg å leve litt godt, som å sole meg litt. Og mens jeg ligger der og grubler på om jeg ligger der og liksom lager kreft på meg selv igjen så svever kreft tanken, i takt med en liten slørlett sky, over i hjemlengsel. Ja, for den har meldt seg litt den også. Jeg lengter hjem, men det er ikke en sånn sår hjemlengsel. Mer en bekreftelse på at jeg har det veldig godt hjemme også og at jeg har mye å være takknemlig for der også. Og så skifter tanken spor igjen. Blogg. Ja, for jeg tenker mye på bloggen også når jeg ligger der og liksom gir meg hen til dette store intet som jeg stirrer opp og ut i. Ikke som en stor og svart avgrunn, men som et blått, silkemykt teppe som gjør alle tanker trygg.
Men bloggen ja, den tenker jeg mye på. Jeg brenner liksom inne med så mange tanker og følelser jeg vil sette ord på, formidle. Har så mange ideer om hva jeg vil skrive om og hvordan jeg vil skrive. Jeg vil at bloggen min skal handle om det å være menneske, så enkelt og så vanskelig, men selv der, under det blå, silkemyke teppet høyt der oppe kommer tvilen snikende. For hva tenker egentlig folk om en middelaldrende dame, som absolutt ikke har noe viktig å si, som blogger? Som skriver om livsstilsendring og at hun trener og hva hun tenker og føler og en masse annen unyttig informasjon? Men så stryker solen meg mykt på kinnet og minner meg på at det strengt tatt ikke betyr noe hva andre mener. At jeg skal leve mitt liv for meg og gjøre det som gjør meg lykkelig. Og det er et ubestridt faktum at jeg er litt mindre lykkelig når jeg ikke skriver. Så får det være opp til hver og en og eventuelt lure på hvorfor jeg velger å gjøre det på en blogg og ikke i en dagbok (skriver forøvrig dagbok hver kveld også), jeg trenger strengt tatt ikke å verken forklare meg eller rettferdiggjøre det valget på noen som helst måte.

 

– Cissi

 

ET LITE REISEBREV FRA SPANIA

Categories Blogg, Livsstil

Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg skal begynne. Det er nesten litt uvirkelig at jeg sitter her i Spania og nyter livet akkurat nå og at jeg enda skal få gjøre det i mange uker.
Men det har sine utfordringer også, i hvert fall sånn i forhold til trening og kosthold. Mest kosthold….. Treningen har jeg liksom kontroll på. Har heldigvis kommet dit hen at jeg lengter etter å trene hvis det går mer enn en dag uten. Vi er nok mange som ikke trodde jeg noen gang skulle bli så glad i å trene, men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker det. Og ikke bare den gode følelsen etter en treningsøkt som mange oppgir som en motivasjonsfaktor. Jeg elsker selve treningen. I tillegg til at jeg faktisk syns det er gøy så elsker jeg følelsen av å kjenne hva kroppen min faktisk er i stand til. Å kjenne i praksis det PT’en prentet inn som et mantra, nemlig at jeg er sterkere enn jeg tror og at jeg klarer mer enn jeg tror. Så treningen følger jeg opp.
Med i bagasjen hadde jeg hoppetau og strikk og her nede, i huset vi bor i, var det både treningsbenk, manualer, ringer og kettlebell så det finnes ingen unnskyldning for å ikke trene. Ikke at jeg leter etter en heller.

Jeg er oppe mellom 7 og 8 hver morgen og da er det perfekt temperatur for trening. Og etterhvert som varmen kommer så blir det jo også mye svømming i bassenget, som er god trening det også.

Men så var det dette med maten da….. For helt automatisk gikk jeg liksom inn i feriemodus omtrent i det min søster slapp oss av på Flesland for et par uker siden. Og det hadde vært helt greit det hvis dette var en ferie på en uke eller to. Men det er det ikke. Vi er så heldig å ha så fine folk i livet vårt at vi har fått muligheten til å være i Spania lenge. De eier hus her, og så er de altså så glad i oss at de unner oss å få oppleve dette fantastiske livet her nede. Er ikke det fint å tenke på kanskje? Jeg får litt sånn klump i halsen av å tenke på det jeg.
Takknemlighet har blitt et sentralt begrep for meg her nede og jeg får praktisert det hver eneste dag, flere ganger for dagen. Jeg har så mye å være takknemlig for at jeg blir helt flau når jeg tenker på hvor gretten og misfornøyd jeg kan være til tider. Ikke her nede altså. Det går ikke an å være verken gretten eller misfornøyd her! Men hjemme kan jeg være det. Ofte. Alt for ofte.
Akkurat det skal det bli en slutt på!
Men tilbake til kostholdet. Jeg spiser ikke akkurat kesam og cottage cheese her nede…… Ikke at jeg spiser drittmat heller, langt derifra, men det blir gjerne bacon til eggerøren om morningen og så er det den alliolien da….. Det er jo godt på alt! Så ja, om ikke jeg må betale overvekt på bagasjen på vei hjem så må jeg nok betale i form av et par ekstra kilo på kroppen som må av igjen. Men jeg orker ikke å stresse med det. Jeg er for gammel til å kaste bort livet mitt på å være opptatt av kropp og vekt. Jeg orker det ikke lengre.
Ikke sånn å forstå at jeg skal slutte å trene eller slutte å være opptatt av hva jeg får i meg, tvert i mot, jeg har fått en nullstilling her i Spania og skal legge ned enda mer innsats enn før på begge de områdene, men ikke for å se bra ut. Ikke for å oppnå den såkalte idealvekten eller passe i et spesielt klesplagg, men for helsen og selvfølelsen (som er en viktig del av vår helhetlige helse).
Jeg skal både spise og trene med den hensikt å bygge muskler, fordi jeg vil ha en sterk og sunn kropp som ikke hindrer meg i å leve det livet jeg vil leve eller gjøre de tingene jeg vil gjøre.
Å spise for å bygge muskler er for meg ensbetydende med å spise sunt og variert og ikke minst å spise nok! Jeg er ferdig med å sulte meg og jeg er ferdig med å fråtse. Håper jeg……

Det har blitt mye tid til refleksjon her i Spania og hvis det er en ting jeg har lært i løpet av de ukene jeg har vært her, så er det at det er mye lettere å reflektere både konstruktivt og produktivt når man har det bra. Og det er helt klin umulig og ikke ha det bra her.
Så må jeg jobbe en hel del med meg selv for å ha det like bra hjemme i sure, kalde Norge og en viktig del av den jobben er kosthold og trening. Men også veldig mye mer.
Som å lese bøker for eksempel. Jeg elsker å lese. Jeg hadde bare glemt litt hvor høyt jeg faktisk elsker det. Men det har jeg gjenoppdaget her nede.
Jeg pakket med meg to bøker (alt for lite selvfølgelig!!!) og tenkte at de nok kom til å bli liggende i kofferten. Og det ble de den første uken, ganske enkelt fordi jeg glemte at de lå der. Men på mandag kom jeg på de og nå er jeg nesten ferdig med bok nummer to…… Heldigvis kan jeg lese e-bøker på IPaden, men det er ikke det samme som å sitte med en bok.

Annonsørinnhold
Her er de beste kjøpene på januarsalget
Her er de beste kjøpene på januarsalget

Ellers kan jeg rapportere om nydelig vær hver eneste dag så langt.

Riktignok har vi hatt både regn, lyn og torden på kvelden, men varmt og fint likevel og på dagen skinner solen igjen og temperaturen ligger på rundt 30 grader. Går ikke an å være sur og gretten i sånt vær vettu!

 

Klem Cissi

KJENNER DU DEG IGJEN?

Categories Livsstil

Hvor mange ganger har du bestemt deg for å endre livsstil, bare for å falle tilbake i gamle vaner?

Har du tenkt at det ikke er vits å prøve flere ganger for du klarer det ikke likevel?

Har du mistet deg i selv i forsøkene på å klare det?

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Har du gitt deg selv opp?

 

Hvis du kjenner deg igjen i et eller flere av disse spørsmålene så sitter du antagelig fast i en håpløshet, der ønsket om å endre deg er tilstede men gjennomføringsevnen mangler. Det betyr ikke at du er håpløs eller at ønsket om en bedre og sunnere livsstil er håpløst for deg. Men jeg vet veldig godt at det er nettopp sånn det føles, jeg satt fast der i over 20 år selv.

Jeg tenker at det handler om at du trenger noen verktøy for å gjøre en endring som passer for akkurat deg. Det spiler ingen rolle hva du leser og “lærer” på Instagram hvis det ikke passer for deg eller ikke passer inn i din hverdag.

Er du klar for å gi det et siste forsøk? Vil du gjøre det sammen med en som har lagt ut på den samme reisen, som ikke har den faglige bakgrunnen til å hjelpe deg men som har erfaring og står i det samme følelsesmessige kaoset som deg? For det er et kaos av følelser involvert i det å endre livsstil, hvis noen prøver å overbevise deg om noe annet så vil jeg påstå at de lyger til deg! Men hvis du klarer å stå i det kaoset, hvis du klarer å akseptere følelsene for akkurat det de er, nemlig en følelse, så er du kommet langt. Men før du kommer dit er det en viktig ting du må gjøre før du i det hele tatt tar fatt på denne endringen din.

PLANLEGGING! Du må planlegge hva du skal endre og hvordan.

Du må se for deg veien videre, hvor du vil og hvordan du skal komme dit. Og i den planen er det flere ting som er viktig å ta hensyn til. Men før du i det hele tatt kan legge en plan er det en del punkter jeg mener er ekstremt viktig at du er klar over og noterer deg bak øret. Faktisk er dette så viktig, både når det gjelder hva du må ta hensyn til i planen din og hva du må tenke over og bli deg bevisst før du begynner å planlegge at det må få sin egen plass i et eget innlegg. Trolig flere innlegg faktisk. Så heller enn å gape over for mye nok en gang, prøv å være tålmodig og begynn med å sette deg ned og tenke over hvorfor du vil endre livsstil. Hva er det som er så viktig for deg at du vil endre måten du lever på i dag og hvorfor er det så viktig for deg? Og jeg vil ikke at du bare skal tenke det, jeg vil at du skal skrive det ned et sted. La oss begynne der så kommer jeg tilbake med mer etter hvert.

Det blir nok ikke blogging hver dag i nærmeste fremtid, men tro ikke at jeg har gitt opp igjen. Dette med livsstilsendring er noe som har blitt nærmest en hjertesak for meg og jeg brenner bare mer og mer for det så selv om jeg kanskje ikke når ut til noen så vil jeg likevel dele av min erfaring og den kunnskapen jeg tilegner meg, så ligger det her hvis noen plutselig skulle nå kunne få nytte av det.

 

Klem Cissi

 

 

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

NÅ BLIR DET ALVOR!

Categories Blogg

Endelig er vi så godt som i mål med oppussingen og jeg kan senke skuldrene og begynne å fokusere på blogg og livsstilsendring igjen. For jeg har sporet litt av nå under oppussingen, jeg innrømmer det, men heldigvis er det aldri for sent å snu. Så nå skal jeg ha fult fokus igjen og jeg vil dele det med deg. For jeg vet at det er mange der ute som har lyst til å komme i gang med trening eller å spise sunnere, ofte de to kombinert, men som mangler kunnskapen og derfor syns det er vanskelig å komme i gang. Og det å tilegne seg kunnskap er ikke like lett for alle.

Det er sikkert mange av dere som har vært med på en haug med gratis webinarer om trening og kosthold, livsstil og dietter og jeg vet ikke hva, bare for å innse mot slutten av webinaret at det egentlig bare er en teaser for å få deg til å kjøpe et nettkurs eller et medlemskap i en medlemsportal. Alt du sitter igjen med er egentlig en lang stikkordliste om alt du burde lære mer om for å lykkes, men som du da må betale en betydelig sum for å få lære. Og det provoserer meg litt at all den viktige kunnskapen er gjemt bak betalingsmurer når sannheten er at det ofte er de som stiller i de lavere klassene økonomisk som har mest bruk for kunnskapen. For den sure sannheten er at det er mye mer budsjett vennlig å leve usunt enn sunt her i dette landet.

Annonsørinnhold
Her er de beste kjøpene på januarsalget
Her er de beste kjøpene på januarsalget

Eller er det egentlig det? Kan man, med litt kunnskap, ha råd til å leve sunnere selv på et lavt budsjett? Absolutt! Jeg er en av de som stiller i den lavere klassen selv. Tro ikke et øyeblikk at jeg blir rik på min uføretrygd. Men jeg suger til meg kunnskap og på den måten blir jeg etter hvert trygg nok til å stole på egne avgjørelser når det kommer til kosthold og hvordan jeg best kan sette sammen MITT kosthold for MIN kropp på en måte jeg har råd til. Og selv om jeg har null faglig kompetanse når det kommer til trening og kosthold så vil jeg likevel dele kunnskapen min med deg. Helt gratis selvfølgelig, her på bloggen.

Jeg er så heldig at jeg elsker å studere. Det være seg selvstudier, nettstudier eller tradisjonelle studier. Nå for tiden blir det mest selvstudier, men jeg lærer like mye av det og jeg lærer enda mer av å gjøre kunnskapen jeg tilegner meg om til praksis og det er den biten jeg vil lære deg. Hvordan legge om til en sunnere livsstil i praksis? Det er i hovedsak det det kommer til å handle om på bloggen i tiden fremover og jeg håper du vil følge meg og ta del i den reisen jeg har lagt ut på. Sammen kan vi flytte fjell!

 

Klem Cissi

JEG TROR IKKE DU SKJØNNER

Categories Trening

Det blir mye trening både her på bloggen og på Instagram. For noen fremstår det sikkert som om jeg skryter av hvor mye jeg trener eller at jeg trener i det hele tatt. Men det er ikke det det handler om.

Jo da, jeg er kjempe stolt over at jeg er der jeg er i dag både når det gjelder mitt forhold til trening og mitt forhold til mat og det å spise, men jeg legger ikke ut så mye om det for å skryte.

Annonsørinnhold
Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen
Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

Hvis du aldri har vært overvektig så tror jeg ikke du skjønner den mestringsfølelsen og gleden jeg føler over alt jeg nå får til med kroppen min og progresjonen jeg har. Selv har jeg vært overvektig mer eller mindre hele mitt voksne liv, og vi snakker ikke bare noen kilo for mye, vi snakker overvektig på ekte her. Det å endre livsstil og å ta et oppgjør med hvordan jeg levde livet mitt, det føltes helt uoverkommelig og var noe jeg aldri trodde jeg skulle klare eller en gang ha lyst til å klare. For jeg hadde overbevist meg selv om at jeg trivdes best på sofaen. Jeg var fornøyd med kroppen min selv om den var stor og tung og alt var tungt å gjøre. Trodde jeg….

Sannheten var jo at jeg trivdes best hjemme i sofaen, alene, fordi jeg skammet meg over den store og tunge kroppen. Ikke fordi det er noe galt med en stor kropp, misforstå meg rett her, men fordi den enorme vektøkningen viste tydelig at jeg ikke tok vare på meg selv. At jeg ikke hadde nok respekt for meg selv eller mente at jeg var viktig nok til å bli tatt vare på. Det skammet jeg meg over. Mest fordi jeg følte at mobberne fra barne og ungdomstiden hadde fått rett i alt de sa da de påpekte hvor verdiløs jeg var. Jeg behandlet jo meg selv på akkurat samme måte som de, som et verdiløst udyr. De skulle i hvert fall ikke få se hvor galt det hadde gått med meg.Da var det tryggere å holde seg hjemme, med sjokoladen og Netflix.

Det er da også alt de lirte av seg både om meg og til meg som gjør at jeg den dag i dag syns det er kjempe skummelt å for eksempel dele bloggen min, men jeg har bestemt meg for at de ikke skal få ha den makten over meg lengre. Men dette er en historie for et annet innlegg, nå skulle jeg jo prøve å rettferdiggjøre hvorfor jeg poster så mye om treningen min.

Ser du hva jeg gjorde der? Jeg innrømmet at jeg bruker et helt innlegg på å si noe om hvorfor mine sosiale medier handler så mye om trening fordi jeg føler at jeg må rettferdiggjøre det. Det må jeg jo ikke! Mine sosiale medier er nettopp det. De er mine! De er ikke for verken familie, venner eller bekjente, de er for meg og det er 100% opp til meg hva jeg vil bruke mine sosiale medier til.

Mine sosiale medier er mine plattformer der jeg kan uttrykke hvem jeg er og komme med akkurat det budskapet jeg ønsker å formidle enten jeg gjør det utelukkende for min egen del eller for å prøve å nå ut til den eller de som trenger å høre det akkurat jeg har å si. Og det gjelder like mye for bloggen min som mine andre sosiale medier. Så jeg skal fortsette å blogge om akkurat det jeg vil blogge om og jeg skal dele bloggen min nettopp fordi jeg unner den som i dag lever slik jeg gjorde for bare et par år siden å oppdage gleden med å begynne å ta vare på seg selv. Det er en seriøs game changer og livet blir en million ganger bedre når du begynner å utvikle den selvrespekten jeg er i ferd med å utvikle nå.

Så ja, det er mye trening på mine sosiale medier og det vil det fortsette å være, for det å trene har ikke bare tilført enormt mye positivt til livet mitt, det er livet mitt og blogg navnet sier det jo selv, Cissilife, at bloggen handler om det som foregår i livet mitt og er viktig for meg. Og det er ingenting jeg heller vil enn å kunne hjelpe deg med å bli like viktig for deg som jeg er blitt for meg!

 

Klem Cissi

 

BARNSLIG GLEDE

Categories Trening

Jeg husker første gang jeg møtte på basisball athletic timen en grå og kald november kveld i fjor. Jeg ante ikke hva jeg hadde meldt meg på og jeg var drit nervøs. Den eneste grunnen til at jeg var der var at jeg var med på en gruppetime challenge i regi av treningssenteret mitt og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle delta på alle timene. Og har jeg først bestemt meg, ja så blir det som oftest sånn.

Så der sto jeg altså, kjempe nervøs og helt sikker på at dette var en time jeg var med på bare denne ene gangen. Men sånn ble det ikke.

Jeg elsket den timen fra første stund. Her ble jeg virkelig utfordret til å presse meg selv og her var flere øvelser hvor jeg hadde mye å strekke meg etter. Blant annet box jumps. Herregud så lyst jeg hadde til å være en av de som klarte å gjennomføre de box jumpsene. Jeg ville ikke være hun ene, den tjukkeste på timen selvfølgelig, som ikke klarte det. Men det var jeg. Lenge. Mens de andre hoppet og spratt opp på kassene hadde jeg mer enn nok med å klare å gå opp og ned på kassen.Og det irriterte meg så grenseløst. For jeg visste jo ikke egentlig hvorvidt jeg klarte å hoppe opp eller ikke, jeg bare turte ikke å prøve.

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Men la oss spole frem til en litt mildere mai kveld i år. Jeg er igjen på basisball athletic timen og denne kvelden har jeg bestemt meg. I dag skal jeg ikke gå opp på den boksen en eneste gang! Nå blir det box jump på meg og. Jeg testet på egenhånd før timen at jeg klarte det og jo da, jeg hadde grei kontroll.

Så sto jeg der da, foran boksen på timen og skulle hoppe. Jeg skalv i hele kroppen, jeg var så redd for å ikke klare det. For selvsagt var box jump den siste øvelsen så jeg var rimelig sliten der jeg sto, men det fikk briste eller bære. Jeg var dritt lei av å være hun som ikke fikk det til. Så jeg tok sats og hoppet, og landet trygt på boksen. Noe instruktøren fikk med seg, og jeg mener det, jeg tror hun var like begeistret og sjokkert som meg over at jeg plutselig bare hoppet. Hun ble sånn helt genuint begeistret liksom og jeg ble så stolt. Jeg ble så stolt over å kunne vise henne at jeg la ned så mye innsats i timen hennes at jeg faktisk fikk progresjon og at jeg valgte å utfordre meg selv for å komme videre. Og det betydde så enormt mye for meg å bli sett i den situasjonen. Men sånn er de på treningssenteret mitt. De er en helt fantastisk gjeng de som jobber der, og jeg er så innmari glad i de og takknemlig for at de ser oss medlemmer og for den fantastisk gode og trygge rammen og atmosfæren de skaper på trening hver eneste dag.

Men tilbake til meg og box jump. Jeg var drit stolt over og endelig ha klart det, selv om jeg måtte legge boksen ned så den ble litt lavere. Det var ikke så viktig da. Men etterhvert var det det som plaget meg. Nå ville jeg ikke være hun som måtte gjøre det litt lettere for seg selv med å legge ned boksen. Nå ville jeg utfordre meg selv en gang til og prøve meg på et hopp når boksen sto oppreist. Og ikke mange ukene etter at jeg hadde tatt mitt første box jump så gjorde jeg nettopp det. Jeg lot boksen stå oppreist, tok sats og hoppet. Og jeg klarte det! Igjen ble jeg full av begeistring og jeg var så stolt, så stolt. Endelig! Og igjen ble jeg sett og fikk skryt for både motet og progresjonen av instruktøren. En fantastisk instruktør!

Så hopper vi litt frem i tid igjen. Frem til i dag faktisk, for i dag var det igjen tid for å møte på basisball athletic timen og i dag var det vikar. Og ikke hvilken som helst vikar må du tro. Nei da, det var min snille, skjønne, flinke PT som var vikar og det syns jeg var stas. Min første tanke når jeg tok mitt første box jump var nemlig at jeg skulle ønske hun, altså PTen min, var der og så det. For hun er også genuint glad på mine vegne når jeg har progresjon og hun er genuint interessert i min trenings reise og dette var en stor og viktig del av reisen min. Så når jeg så at det var hun som skulle ha timen i dag så gledet jeg meg litt ekstra nettopp fordi at jeg da fikk vist henne at jeg får det til. Jeg er tross alt kommet dit jeg er i dag med treningen min på grunn av hennes kunnskap, oppmuntring, støtte og heiarop, så det å kunne vise henne at jeg jobber målrettet med å utvikle meg og å ha fremgang det betyr mye for meg. Hun skal vite at hun ikke kaster bort tid på meg og at jeg suger til meg alt det hun lærer meg så godt jeg kan. Det var derfor med litt ekstra stolthet og barnslig glede (og litt ekstra nerver) jeg hoppet opp på boksen i dag.

 

Klem Cissi

 

GODE VALG

Categories ufør og kronisk syk

Forrige uke ble litt amputert i forhold til trening, rett og slett fordi jeg valgte å lytte til kroppen. Jeg droppet trening torsdag og fredag for å la kroppen få hvile så UCen forhåpentligvis roet seg igjen. Og det gjorde den. Valget om å droppe trening og lytte til kroppen var et godt valg, fordi jeg nå er i fin form til å forhåpentligvis få en full treningsuke denne uken, og jeg begynner å bli god på å ta gode valg. Enda en super bieffekt av treningen.

For det å trene har for meg hatt store ringvirkninger utover bare den fysiske helsegevinsten ved trening.

Den gamle meg hadde bare lagt på sofaen og ikke gjort noe fornuftig når jeg ikke var helt i form, ganske enkelt fordi jeg ikke orket noe annet på de dagene. Nå er jeg mer opptatt av å gi kroppen hvile gjennom å tilføre positivitet og energi. Så når jeg ikke orket å gå på trening så måtte jeg finne noe annet bra å gjøre for meg selv den dagen, noe som en sliten kropp ville trives med.

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Da ble det sjø og fiskestang. En avslappende aktivitet som ikke krever noe særlig av meg, men som gir meg mye. I tillegg fikk vi litt kvalitetstid sammen, jeg og kjæresten, og det er aldri negativt.

Vi pleier jo å trene sammen, men på trening er vi liksom i hver vår boble så det blir ikke kvalitetstid på samme måten. Og her hjemme går det stort sett i den vante hverdags tralten så selv om vi trives og har det fint sammen så er det ikke kvalitetstid på samme måten det heller. Men ute med sjøen, hver sin fiskestang, å oppleve naturen og roen sammen, det er kvalitetstid det. Og selv om jeg ikke orket mer enn en liten time der ute så var det en fin time og jeg følte meg allerede bedre etter den timen.

Jeg kunne egentlig fortsatt dette innlegget om gode valg i det uendelige, for vi tar valg hver dag i forhold til hva vi velger å bruke tiden vår på og kroppen vår til, men også hva vi velger å spise og drikke. Og her har jeg blitt et helt nytt menneske, for selv på de dagene jeg av ulike grunner ikke kommer meg på trening så tar jeg fortsatt gode matvalg. Tidligere hadde jeg tenkt at jeg likevel ødela alt med å ikke gå på trening så da kunne jeg like godt utnytte dagen til det fulle og spise akkurat det jeg hadde lyst på. Og den gang var det stort sett junk og sjokolade jeg hadde lyst på. Nå er jeg opptatt av å tilføre kroppen næring, uavhengig av om jeg får trent eller ikke, og det har ikke tatt lange tiden før det jeg har lyst på endret seg og begynte å samsvare med det som er bra for meg. For jeg craver ikke verken sjokolade eller junk lengre. Selv ikke Pepsi Max har den samme makten over meg lengre. Vann gjør en mye bedre jobb både med å slukke tørsten, men også generelt for kroppen min. Så jeg velger vann veldig mye oftere enn Pepsi Max nå. Nok et godt valg som har blitt en så godt innarbeidet vane at det ikke føles som et valg en gang. Det føles bare riktig. Og når jeg nå er kommet der, da vet jeg at jeg er på god vei i riktig retning!

 

Klem Cissi

NÅR KROPPEN SIER NEI

Categories Trening

I går droppet jeg trening. Det gjør jeg nok i dag og.

Din første tanke er sikkert at det skyldtes det fine været. At jeg heller vil nyte solen enn å være inne på et treningssenter.

Annonsørinnhold
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode
Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Og jo da, jeg koste meg ute i solen i går. Sitter ute nå også! Selv om jeg strengt tatt ikke skal være noe særlig i solen. Har hatt føflekkreft med 75% sjanse for tilbakefall så jeg må være forsiktig, men det var ikke det jeg skulle snakke om i dag. Jeg vil snakke om viktigheten av å lytte til kroppen. Det er viktig for alle, enten du trener eller ikke og enten du er topptrent eller er i startfasen av en livsstilsendring sånn som meg. Og for oss kronikere er det kanskje enda viktigere.

Jeg har flere kroniske sykdommer men det er Ulcerøs kolitt (UC) som er min hoved diagnose og min absolutt største utfordring i hverdagen. Og de første dagene i varmen er alltid litt ekstra utfordrende. Jeg vet ikke hvorfor, men UCen blir alltid litt aktiv i starten når det blir varmt, enten det er på sommeren her hjemme eller de første dagene av en sydenferie. Heldigvis vet jeg at det bare er for noen dager og at det går seg til så jeg lar meg ikke stresse nevneverdig av det.

Med alt jeg legger ut på Instagram om at jeg er på trening i tide og utide så er det kanskje vanskelig å tro på at jeg er syk, men det jeg ikke legger ut noe som helst om er hva det krever av meg å klare ukens fem treningsøkter. Hva jeg må forsake for å bruke energien min der det er viktigst for meg. Og det er på trening. Men i går sa kroppen nei. Ikke som i “vil ikke” eller “gidder ikke.” Kroppen min sa klart i fra at nå orker jeg ikke. Og etter 25 år med UC så kjenner jeg både kroppen min og sykdommen min godt nok til å vite forskjellen på “orker ikke” og “gidder ikke.” Og jeg har heldigvis lært meg å lytte til kroppen. Akseptere at den ikke alltid spiller på lag. Det i seg selv har vært en lang prosess, for jeg ville ikke være hun som lot seg begrense på grunn av en sykdom. Jeg var så opptatt av å ikke være diagnosen min at jeg overhørte alt kroppen min desperat prøvde å fortelle meg. Det har blant annet ført til flere unødvendige sykehusinnleggelser og kronisk magesår. Så nå lever jeg altså ikke bare med UC, men også med konsekvensen av å ikke ta diagnosen på alvor.

Hvis du er like interessert i trening som meg så følger du helt sikkert en hel haug med ulike treningskontoer på Instagram du også og en gjenganger der er “consistency is key.” Og det er helt rett det. Det å være konsistent (i mangel på et bedre norsk ord) både når det gjelder trening og kosthold det er nok en av de viktigste forutsetninger for å oppnå resultater, uavhengig av hvilke resultat du ønsker. Men det å være konsistent betyr ikke å møte opp hver eneste dag uansett dagsform. Det betyr ikke å aldri vike fra det vanlige daglige kostholdet ditt. Det betyr ganske enkelt at du for det første legger fra deg den typiske alt eller ingenting mentaliteten, og for det andre at du aksepterer at noen ganger så får du ikke gjennomført planlagt trening eller spist det du helst skal spise, men du henter deg igjen så snart det lar seg gjøre og så fortsetter du i det samme, vante sporet dag etter dag. Helt til neste gang noe skjer og du igjen avviker fra planen. Og så henter du deg inn igjen og sånn fortsetter det. Ikke for en periode. Ikke frem til du har oppnådd hva det nå er du jobber for å oppnå. Sånn bare fortsetter det.

En sunn livsstil er ikke noe du oppnår og så er du ferdig med å gjøre jobben, en sunn livsstil er noe du jobber for å opprettholde hver eneste dag. Og enten du tror meg eller ikke, så kan jeg garantere deg at hvis du bare klarer å stå i det de første ukene, så vil du lære deg å elske den måten å leve på. Når jeg har kommet dit, så kan absolutt alle komme dit!

 

Klem Cissi

LIVET ER HELDIGVIS MER ENN TRENING, PROTEIN SHAKE OG COTAGE CHEESE

Categories Trening

Nei da, jeg har ikke forsvunnet igjen! Noen ganger kommer bare livet litt i veien så jeg ikke rekker over alt. Eller, i veien blir jo feil å si. Noen ganger er jeg mer opptatt av å leve livet enn å skrive om det blir vel mer riktig egentlig. Og det har i aller høyeste grad vært gjeldende de siste dagene. For heldigvis er livet mer enn trening, protein shake og cottage cheese. Selv om det er de dagene jeg trives best med så er det deilig å bare leve og nyte livet litt sånn stillesittende av og til også.

Og det gjorde jeg til det fulle i helgen. Vi var sammen med gode venner, spiste god mat og kunne nyte følelsen av sommer. Og selv om livet føles ekstra bra på sånne dager så føles det bedre når mandagen endelig er her og jeg kan ta fatt på en ny treningsuke.

For det er på trening jeg virkelig blomstrer og føler at jeg lever. Mestringsfølelsen når jeg opplever fremgang og rushet av endorfiner både under og etter en treningsøkt kan ikke sammenlignes med noe. Jeg elsker det! Faktisk elsker jeg det så mye at jeg hater tanken på at vi allerede er halvveis ut i uken. For helgen er treningsfri for meg. Lørdag og søndag får kroppen hvile og jeg vet at det er viktig så jeg må holde de hviledagene hellig, men det er pokker så vanskelig for dagen er rett og slett ikke den samme uten trening.

Jo da, jeg går turer med Fanta og vi er på stolpejakt og koser oss, men jeg får ikke trent sånn skikkelig og det savner jeg de to dagene jeg ikke gjør det. Og det har ingenting med forbrenning av kalorier og dårlig samvittighet å gjøre, det handler utelukkende om at jeg trives og har det best de dagene jeg trener på grunn av det jeg nevnte tidligere i innlegget, nemlig mestringsfølelsen og endorfinene. Trening er en helt fantastisk medisin for både kropp og sjel og jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe flere med å oppdage nettopp det!

 

Klem Cissi

TRENING, PROTEINSHAKE OG COTTAGE CHEESE

Categories Trening

Jeg satt akkurat og så et program om narkotika og de som bruker dette og da slo det meg. Den følelsen de jakter hver dag, flere ganger for dagen, og som de ofrer hjem og familie for, setter liv og helse på spill for, den får jeg for 500kr måneden på et treningssenter. Og at jeg skulle bli en av de som ble hektet på trening, drikker protein shake og spiser cottage cheese, det var det nok ingen som hadde trodd. Aller minst meg selv.

For etter over 20 år med dårlige vaner og overvekt, trodde jeg at toget var gått. Jeg trodde ikke det var mulig for meg å endre verken livsstil eller tankesett, men der tok jeg gruelig feil heldigvis.

Jeg bestemte meg på ferie i fjor sommer. “Når jeg kommer hjem fra ferie skal jeg slutte å røyke og begynne å trene.” Og det gjorde jeg. Jeg hadde bare ikke sett for meg at jeg skulle bli så bitt av basillen.

Annonsørinnhold
20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig
20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Men det ble jeg og nå de siste ukene har jeg tatt det enda et hakk opp og begynt å bygge muskler for alvor. Ikke fordi jeg vil se ut som en bodybuilder, men fordi jeg vil få ned fettprosenten min og da må jeg erstatte den med muskelmasse.

Jeg tok en body analyse med PT for 6-7 uker siden og da fikk jeg konstatert at jeg har en fettprosent på 40,4% og 40,9kg muskelmasse. Kroppsvekten min i kilo var, og er fortsatt, noe for høy, men den i seg selv er ikke viktig. Etterhvert som fett byttes ut med muskler vil vekten automatisk gå ned, så lenge jeg spiser sunt og ikke bygger for mye muskler. Og det er jo heller ikke målet mitt.

Målet mitt er ganske enkelt å få ned fettprosenten og å øke muskelmassen. Og om et par uker nå skal jeg ta en ny body analyse med PT og jeg er spent på hva den vil avsløre. For jeg var ikke så flink med kosten i begynnelsen, men det har endret seg veldig de siste ukene og dette er en endring jeg kan leve med og dermed fint kan klare å holde over tid.

Jeg har gjort meg så mange gode erfaringer både i forhold til trening og kosthold og jeg vil dele det med deg. For jeg vet at det ligger noen der ute akkurat nå, på sofaen og ser på serier og bare må ha noe å knaske på til en hver tid. Og da snakker vi ikke gulrøtter og kålrot. Vi snakker sjokolade, smågodt, chips, dip, you name it. Jeg har vært der. Og jeg vet hvor lang veien ut kan føles. Men det er fullt mulig å komme seg ut av det og selv om du tror at livet er digg der på sofaen så kan jeg love deg at det er en million ganger diggere på trening. Og etter trening. Og som oftest også før trening. For livet ble en million ganger bedre i det jeg begynte å trene og skjønte at kroppen trenger næring, ikke det jeg tror at jeg har lyst på. Eller trodde. For søtsug har jeg ikke lengre. Behovet for å småspise er borte vekk. Og jeg har mer energi enn noen gang.

Jeg vet ikke om jeg når ut til noen med dette, men jeg har det så bra at jeg ikke kan la være å i hvert fall prøve å motivere nettopp deg til å ta grep. Vi kan gjøre det sammen?

Klem Cissi